Herold

Felleskjøpet har lagt seg ut med helligdagsfreden. Det er tvilsomt om de kommer seirende ut av den feiden.

Samvirket understreker at søndagsåpent bare gjelder for butikker som har betydelig omsetning innen hage og hobbydyrking. På Romerike gjelder dette utsalgsstedene på Kløfta og på Bjørkelangen. Handel og Kontor er ikke fornøyd og har anmeldt Felleskjøpet for brudd på Lov om helligdager og helligdagsfred.

«Det holder ikke å sette ut noen stemorsblomster ved inngangspartiet», sier HK-leder Christoffer Beckham.

Smartembed for Smartembed for Smartembed for https://www.eub.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=339809

Som Maxbo

Saken er nesten identisk med Maxbo som prøvde seg i 2011. Byggevarekjeden tapte så det sang, måtte stenge dørene og betale en saftig bot. Spesielt bittert for Maxbo på Hvam som holder til vis av vis søndagsåpne Plantasjen.

Den nevnte lovens formål med butikkstengt når det er rødt på kalenderen, er «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.»

I et moderne samfunn bør folk få bestemme selv når de vil gjøre innkjøp. Men det er ikke noe folkekrav i Norge å kunne handle sju dager i uka: Folkehelsa har godt av en annerledesdag – at vi velger marka framfor Metro, er omkvedet.

Mange unntak

Problemet er at lovverket er uthulet av 12 unntaksbestemmelser som blant annet omhandler småbutikker (Brustad-bua), hagesentre og steder som definerer seg som turiststeder. Det er disse unntakene som av mange oppleves som urettferdige.

Konkurranse på like vilkår er et godt argument for søndagsåpent over hele linja. Svenskehandelen til nordmenn bidrar til at søndag er den nest beste shoppingdagen i vårt naboland.

Hva er forresten et turiststed? I ei bygd i Gudbrandsdalen med mange hytteturister kan den lokale Kiwien holde hele sjappa åpen, men i Norges største turistdestinasjon, Oslo, er det ikke lov. Lørenskog med Snø søkte for noen år siden, for å kunne holde butikker i tilknytning til skianlegget åpent på søndager, men fikk blankt avslag av Statsforvalteren. Forstå det, den som kan.

Smartembed for https://www.rb.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=88889

Vårt daglige brød

Det som har skapt mest debatt opp gjennom årene, er Brustadbua. I Norge er det lov å handle dagligvarer på søndager, bare det er trangt og utvalget er dårlig. Brustadbua har vært hånet og latterliggjort i snart 30 år, men holder bemerkelsesverdig stand.

Sylvia Brustad, barne- og familieminister i Thorbjørn Jaglands kortlivede regjering (1996-97), fikk den tvilsomme æren å få navnet klistret til et prosjekt hun egentlig var imot. Den gang handlet debatten om søndagsstengt eller frislipp.

Resultatet ble et kompromiss der areal ble grensesettende: Matbutikker med under 100 kvadratmeter gulvflate kunne ha åpent på hviledagen. Siden Jagland hadde lansert begreper som «Det norske hus», fikk de små butikkene raskt navnet «Brustadbua», oppkalt etter statsråden med ansvar for åpningstidene.

Langåpent torsdager

Det nye regelverket var et skritt i mer liberal retning, og i tråd med det viktige arbeidet Høyres forbrukerminister Astrid Gjertsen gjorde under Willoch-regjeringen fra 1981–86. Tidsvinduet for handel i Norge ble åpnet. Denne avis var skeptisk til liberaliseringen og skrev på lederplass at «folk blir ikke lykkeligere av å kunne kjøpe pølser og øl helt fram til klokka 20 på hverdager og 18 på lørdager». Den gang var makstiden klokka 19, men bare på torsdager. Torsdag var derfor den store handledagen.

De fleste kan enes om at liberaliseringen for 40 år siden var til alles beste. Men er det et argument for at utviklingen skal fortsette til 24/7?

Dyrere mat

Det som taler imot er at store deler av handelsnæringen selv er mot søndagshandel, fordi kostnadene øker med utvidet åpningstid. Det krever flere ansatte. Matvarebutikkene sier de ikke vil selge mer melk og brød. Omsetningen smøres bare utover med en ekstra dag – og da blir resultatet dyrere varer.

Dyrere mat. Og er det noe nordmenn ikke vil ha, er det det. Men det må være mulig å lande en mer fornuftig grensesetting enn 100 kvadratmeter for dagligvarer, slik et utvalg ledet av eks-byrådsleder Erling Lae foreslo for noen år tilbake. Forslaget om 150 kvadratmeter fikk ikke flertall.

Men Brustadbua trenger avlastning. I likhet med det politiske ettermælet til den tidligere statsråden fra Hedmark.

Derfor er de så vanskelige å bli kvitt

Søpla vi aldri blir kvitt

Det smeller støtt og stadig på E6 – hvorfor snakkes det ikke om elefanten i rommet?

Er det for mye å forlange at foreldrene tar større ansvar for ungene sine?