Over 250 vesterålinger eide kryptovaluta i inntektsåret 2024.

Så mange Vesterålinger eide krypto - ifølge Skatteetaten

Totalt i Norge var det 81.000 skatteytere som opplyste om kryptoeierskap i skattemeldingen for inntektsåret 2024, opp fra 55.000 i 2023. Til sammen rapporterte nordmenn kryptoverdier for rundt 34 milliarder kroner i 2024.

Det viser tall som Skattetaten gikk ut med i en pressemelding søndag.

Ifølge Skattetaten er det flest kryptoeiere i de store byene, også når man justerer for folketall.

Etaten har publisert en liste over hvor mange skatteytere per kommune som opplyste om kryptoeierskap for skatteåret 2024. Den viser at Sortland har flest, med Hadsel like bak, og deretter Andøy og Øksnes.

Bø kommune har færre enn 30 kryptoeiere ifølge skattetallene, og er derfor ikke inkludert i listen av personvernhensyn, opplyser Skatteetaten.

Positivt at skatten blir riktig

Etaten skriver at det aldri før har vært så mange nordmenn som oppgir å eie krypto.

– Det er positivt at stadig flere oppgir kryptoverdier og bidrar til at skatten blir riktig, kommenterer Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten i pressemeldingen.

Woxholt påpeker også at det fortsatt er mange som eier krypto, uten å si fra om det i skattemeldingen. Skatteetaten mener noen har misforstått reglene, mens andre bevisst har unnlatt å følge dem eller ikke har vært klar over at du selv må føre kryptovaluta inn i skattemeldingen.

Plikt til å rapportere krypto

Gevinster fra kryptohandel er skattepliktige, mens tap kan gi rett til fradrag.

– Alle verdier skal føres opp, uansett beløp. Kryptovaluta er ikke skattefritt, understreker Woxholt.

Fra 1. januar i år har Skatteetaen fått bedre anledning til å avsløre de som unnlater å føre opp kryptobeløp på skatteseddelen.

Nye regler

Da trådte nye internasjonale regler i kraft gjennom Crypto-Asset Reporting Framework (CARF), utviklet av OECD. Reglene pålegger tilbydere av kryptotjenester å rapportere opplysninger direkte til skattemyndighetene.

Avtalen medfører at Skatteetaten vil motta en rekke opplysninger fra utenlandske aktører. Det gjelder blant annet informasjon om kryptotransaksjoner i løpet av året.

– Dette gir oss langt bedre oversikt over hvem som eier kryptovaluta og er noe vi kommer til å bruke aktivt i vårt arbeid fremover, uttaler Woxholt.

Man kan selv endre skattemeldingen inntil tre år tilbake i tid, og de som retter opp selv før kontroll kan unngå tilleggsskatt.

Dersom Skatteetaten oppdager at det er gjort feil kan de gjøre endringer inntil 10 år tilbake i tid, avhengig av hvor grov feilen er.