Herold

Det er noe brutalt og kjølig over det hele. Sykehusledelsen, styrelederen og en rekke styremedlemmer setter seg i en hestesko i et møterom i Brumunddal. Her, fjernt fra operasjonsstuene på sykehusene i Innlandet, møtes de en gang i måneden for å oppsummere økonomisk resultat, sykmeldinger, ventetid og antall årsverk.

Styredokumentene omtaler forholdene ved sykehusene med klinisk distanse. Det er overforbruk av brutto månedsverk. Foretaket må forsterke innsatsen med kostnadsreduserende tiltak.

For de ansatte og pasientene, kan det oppsummeres med ett ord; press.

Samtidig som styret fastslår at de ikke klarer det økonomiske resultatet for 2026, viser NRK-serien LIS hva økonomisk press fører til.

Serien viser nyutdannede Petra, som starter sin turnustjeneste ved et underbemannet akuttmottak. Serien viser hvordan økonomisk innsparing senker bemanningen til det minimale. Hvordan helsepersonell strekker seg til det ytterste for å hjelpe.

– Det er ikke din feil, sier en kollega til Petra etter en avgjørelse hun tar. Det er en strukturell feil, med annerledes grunnbemanning hadde det ikke skjedd.

I sosiale medier spres innlegg fra helsepersonell som kjenner seg igjen. Også vi som følger Sykehuset Innlandet fra møterommet i Brumunddal nikker gjenkjennende.

I april ser styret at de ligger 51 månedsverk over budsjett, og krever «forsterket innsats med kostnadsreduserende tiltak». Sykehuset Innlandet har klart å presse ventetiden ned til 61 dager, men prisen er en økonomi og en stab som blør. Det er dyrt at ansatte jobber overtid og det koster å leie inn hjelp.

Sykehuset Innlandet er ikke alene om å måtte kutte ned. Dagens system tvinger sykehusene til å kutte ned på drift for å klare investeringer. I over to tiår har helseforetaksmodellen og markedstankegangen styrt sykehussektoren. Modellen tvinger lokale ledere inn i en rolle som «regnskapsførere for sykdom».

Når Sykehuset Innlandet skal bygge et nytt Mjøssykehus, får de ikke hele summen «gratis» over statsbudsjettet. De må spare opp en betydelig andel egenkapital selv. Spare vil si å kutte utgifter – som igjen vil si å omstrukturere og kutte bemanningen enda mer. Sykehuset Innlandet må drive med overskudd for å vise at de er i stand til å betale renter og avdrag i fremtiden for nytt sykehus.

Alle klinikker og staber har nå fått krav om å redusere antall månedsverk. Dagens pasienter og ansatte må «betale» for det nye sykehuset gjennom en tøffere hverdag og knappere ressurser.

Senterpartiet og Frp vil ha rask endring og at helseforetaksmodellen skrotes. Heldigvis har endelig Arbeiderpartiet åpnet døren, men enn så lenge skal modellen bare utredes. Anbefalingene fra utvalget skal være klare innen 1. november. Drift og investeringer må skilles og dersom endringen virkelig skal merkes, bør nye sykehusbygg besluttes av Stortinget og finansieres helt eller delvis over statsbudsjettet.

Spørsmålet er om regjeringen tør å skrote markedstankegangen, eller om de bare vil flikke på fasaden. Når partiene bare er enige om å utrede, men ikke om hva som må gjøres – er veien kort til nok et kompromiss som ingen blir friske av.

LIS-serien åpner forhåpentligvis flere øyne. Når systemet blir for økonomisk rasjonelt, mister vi det mest dyrebare vi har – tiden til å se pasienten. Pasientene er mennesker – ikke tall i en tabell.

Sykehuset Innlandet: – Klarer ikke det økonomiske resultatet for 2026

LIS-lege (27) forteller: – Det er skummelt og intenst