Herold

Nesten halvparten velger å ikke delta i tarmscreeningen. Ruth Marie Donovan tok prøven i grevens tid.

I januar i år var Ruth Marie Donovan (55) hos fastlegen og fikk en klar oppfordring om å gjøre noe hun hadde utsatt en liten stund.

Hjemme hos Ruth lå det nemlig en konvolutt fra Tarmscreeningprogrammet, med et prøvesett og instrukser til hvordan hun kunne delta.

– Jeg hadde lagt den i skuffen. Tenkte at dette kan jeg gjøre senere.

Den tydelige instruksen fra fastlegen fikk fart på Ruth.

– Jeg dro hjem, tok prøven umiddelbart og sendte den inn. Det var ikke kjempe-ekkelt eller vanskelig, det tok meg vel 30 sekunder.

Etter få dager fikk hun svar.

– Jeg fikk et brev hvor det sto at prøven var positiv for blod i avføringen og at det kunne bety kreft.

Få vet hvor vanlig tarmkreft er

Seksjonsoverlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer på Haukeland sykehus, Trond Engjom, sier til BA at andelen som deltar i programmet i vår region har falt litt siden oppstarten i 2022.

– Nå er den vel nede på 52, 53 prosent. Vi skulle nok ha ønsket oss en høyere andel, mange har hatt god nytte av dette.

Engjom sier menn er mindre flinke til å delta enn kvinner.

– De er frisk inntil det motsatte er bevist og tenker kanskje ikke så mye på sin helse. For andre kan terskelen være både ved avføringsprøve og koloskopi, forteller han og skynder seg å legge til:

– Det må sies at koloskopi er blitt mye bedre de siste årene, og det er ikke farlig.

Dette er Tarmscreeningprogrammet

Ifølge en ny undersøkelse fra Kreftforeningen vet kun tre av ti vet hvor vanlig tarmkreft er. Dette kan være med på å forklare den lave andelen.

– Da går man glipp av muligheten til å oppdage kreften tidlig. Det bekymrer oss, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen tidligere denne måneden. Helsesjekken - Å leve på lånt tid

I grevens tid

Ruth fikk raskt innkalling til Haukeland sykehus for en koloskopi.

– Ikke noe man gleder seg til selvsagt. Men de på medisinsk klinikk er fantastiske folk. Ikke bare har de sett det meste før, de brenner for faget sitt, forteller en engasjert Ruth, og legger til:

– Og så får man beroligende medisin om man trenger det, altså du merker jo nesten ingenting!

Undersøkelsen viste at Ruth hadde flere polypper i tarmen som måtte fjernes. Analysen viste alvorlige celleforandringer i noen av dem, med høy grad av risiko for utvikling til kreft.

– Jeg visste at de ville finne noe siden prøven hadde vært positiv, men dette var et sjokk. Selv om jeg er sykepleier hadde jeg aldri tenkt at jeg hadde risiko for å få tarmkreft, sier Ruth og rister på hodet.

– Det er så typisk at man tenker at kreft er noe som rammer alle andre enn deg selv. Jeg spurte legen om jeg kom i grevens tid. Svaret var ja. I Norge kan ingen helbrede den kreftsyke Brann-legenden. Nå satser han alt på ett kort i USA

– Vår oppgave å ta imot

Ruth oppfordrer andre til å delta i screeningprogrammet.

– Helsestaten Norge våker over oss og gir oss muligheter til å sjekke oss for flere farlige sykdommer uten at det koster noe særlig. Da er det vår oppgave å ta imot tilbudene, ta vaksiner og delta i slike programmer, sier hun.

– Det er våre skattepenger som betaler for alt dette, så her får vi igjen. Og det koster samfunnet mindre enn om vi faktisk blir alvorlig syke.

Hun vet nå at hun er en av dem som har større risiko for tarmkreft.

– Men nå blir jeg fulgt opp og skal jevnlig til kontroll. Det er en trygghet, for jeg har folk som trenger meg. Jeg har barn og jeg blir farmor neste måned.

– Folk må bare ta denne testen. Ikke la deg skremme av at det er snakk om en avføringsprøve, det er fort unnagjort!

Hun håper hennes egen åpenhet om temaet kan være dytten noen andre trenger for å ta testen.

– La oss gjøre Bergen best i landet på tarmscreening!

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=210825