Herold

Ap-politiker Tobias Linge mener kjedene må slutte å benekte konkurranseproblemer.

Stortingsrepresentant Tobias Linge (Ap) reagerer kraftig på uttalelsene til Virke-sjef Bernt Apeland.

– Politikerne må slutte å skape et feilaktig bilde av at det står dårlig til med konkurransen mellom dagligvareaktørene. Det stemmer rett og slett ikke, sa Apeland til E24 nylig.

Bakgrunnen er en rapport VirkeVirke er en arbeidsgiverorganisasjon med handelsgiganter som Norgesgruppen og Coop på medlemslisten. har bestilt som viser at alle de nordiske landene preges av et dagligvaremarked med få og store butikkjeder.

– Det betyr ikke at vi ikke har et problem i Norge, men at alle nordiske land har en utfordring med markedsdominans i denne bransjen, sier Linge.

Det er «i beste fall merkelig å mene», svarer Virke.

– Vi snakker her om vellykkede samfunn, der folk bruker mindre av lommeboka på mat enn de fleste andre steder i verden, sier bransjedirektør Bendik Solum Whist.

Les det fullstendige svaret til Virke lenger ned i saken.

Kun tre dører

Tobias Linge synes også lite om at Virke-sjefen mener at øynene heller må rettes mot leverandørene.

– Jeg er rimelig lei den pekeleken som foregår blant aktørene i dagligvarebransjen. Alle peker på hverandre, og ingen tar faktisk ansvar for situasjonen.

Ap-politikeren er ikke i tvil om hvor makten i bransjen ligger. Det er kjedene som «dikterer alt som skjer», sier han.

– Mitt hovedpoeng er at høy maktkonsentrasjon blant kjedene fører til høy maktkonsentrasjon blant leverandørene. Fordi det er kun de store leverandørene som har muskler til å stille opp mot kjedene.

Linge nekter ikke for at det er konkurranseproblemer blant leverandørene også.

– Det kan hende. Og det er ikke synd på hverken Orkla, Freia, Tine eller Nortura. Men utfordringen, enten du er en stor eller liten leverandør, er at du kun har tre dører å banke på. Og du kan ikke overleve uten den tilgangen.

– Nå viser den ferske rapporten at det er vel så høy maktkonsentrasjon i mange viktige produktkategorier. Kan man ikke da snu på det og si at kjedene ikke har råd til å miste de store leverandørene?

– Fra én dag til den neste, selvfølgelig ikke. Du kan ikke drive norsk dagligvarebutikk uten Grandiosa eller Freia melkesjokolade. Men over tid kan den lojaliteten bli borte, når kjedene sakte, men sikkert skyver ut de etablerte merkevarene og putter mer av sine egne merkevarer i hyllen. Der har kjedene kjempestor tålmodighet, for de kan holde på med dette i år etter år.

– Lever fint med status quo

Linge har bitt seg merke i at kjedene sier at konkurransen er kjempehard, spesielt med henvisning til priskrigen mellom Kiwi, Rema 1000 og Extra.

– De sier hele tiden at de konkurrerer på pris, men de er jo på pallen uansett. Det gjør noe med konkurransen. Kjedene lider egentlig av en form for latskap som følge av manglende konkurranse.

Ap-politikeren drar paralleller til idrettens verden.

– Klæbo er så god han er fordi han hele tiden må krige for å være på toppen. Konkurrentene pusher ham hele tiden. Problemet er at det reelt sett ikke er noen som pusher dagligvarekjedene. De lever helt fint med status quo. Det gjør at man blir litt slappere og ikke fullt så innovativ.

– Nå sier jo faktisk denne rapporten at produktivitetsveksten har vært større blant kjedene enn blant leverandørene?

– Men hvis du er leverandør og til enhver tid vet at hvis én kjede kutter deg ut, så er 20–40 prosent av markedet borte, da blir risikoen for stor og motivasjonen mindre for å investere i nytt produksjonsutstyr, effektivisering og optimalisering.

Derfor sier Linge at han «innstendig ber kjedene om å være ærlige om at det er noen utfordringer her».

– Problemet er at de bare benekter. Da blir vi politikere i siste instans nødt til å gripe inn og regulere.

Vil ikke friskmelde

Også YS-leder Hans-Erik Skjæggerud reagerer på hvordan Virke snakker om rapporten.

– Selvfølgelig kommer ikke norsk dagligvarebransje til å mene at det er dårlig konkurranse i egne rekker, sier han til E24.

YS-leder.

Skjæggerud ser ingen grunn til å friskmelde konkurransen i bransjen.

– Det er ikke sånn at vi blir beroliget av at forholdene er like i resten av Norden. Og vi vet jo også at det har vært reaksjoner i andre land på den samme utviklingen som vi har sett her i Norge.

Han viser til Sverige. Der har de besluttet å kutte i matmomsen. Akkurat det er ikke YS sikker på at er en så god idé. De frykter at pengene vil gå til eierne i stedet for forbrukerne.

Men den svenske regjeringen har også satt ned en matpriskommisjon. Det er Skjæggerud mer interessert i.

– Regjeringen har hatt et arbeid med å bedre konkurransen i dagligvarebransjen en stund, men det er for mye rapporter og for få kraftfulle tiltak. Vi krever at regjeringen tar ansvar og får fortgang i arbeidet. En matpriskommisjon trengs definitivt i Norge også.

– Hva skal den gjøre som ikke allerede er gjort gjennom rapporter og utredninger?

– Det er jo åpenbart at politikerne strever med å finne tiltak som kan forbedre situasjonen. En kommisjon kan bidra til å kartlegge flere mulige tiltak.

Norge skiller seg ut

Solum Whist i Virke sier at de ønsker seg en faktabasert debatt og at han håper Linge vil lese deres dokumentasjon grundig.

– Det som er interessant, og som vi ikke har hatt data på før, er at Norge skiller seg så tydelig ut i leverandørleddet.

Bransjedirektør dagligvare i Virke.

Det er ikke leverandørenes feil, legger han til.

– De konkurrerer så busta fyker innenfor rammene de har fått, akkurat slik kjedene gjør, men rammene er det politikerne som setter. Når vi ser at Norge likner resten av Norden på kjede- og grossistsiden, men at vi skiller oss tydelig ut på leverandørsiden, så er det rimelig å anta at det er der det er størst rom for å bedre konkurransen, sier Whist.

Han viser til hva rapportens forfattere skriver innledningsvis, at det norske matmarkedet er et kompromiss mellom flere politiske mål som trekker i ulik retning.

– At vi likevel har et marked som likner resten av Norden, er et interessant funn som vi håper både stortingspolitikere og folk flest merker seg.