Herold

Russlands forsvarssjef Valerij Gerasimov er igjen tatt i løgn om framgangen på slagmarka.

Nok en gang har den amerikanske militære tankesmia Institute for the Study of War (ISW) tatt Russlands forsvarssjef Valerij Gerasimov i å blåse opp og lyve om russiske framskritt på slagmarka i Ukraina.

Denne uka hevdet Gerasimov at Russland har tatt over 1700 kvadratkilometer og 80 byer og landsbyer så langt i våroffensiven i Ukraina.

ISW, hvis analytikere daglig tråler gjennom de mange åpne kildene som er tilgjengelig for å dokumentere tilstanden på slagmarka, har kun funnet dokumentasjon på at russerne har tatt 381,5 kvadratkilometer og 13 bosetninger så langt i år.

Vil overbevise Vesten

Gerasimov hevder også at Russland har tatt rundt 700 kvadratkilometer og 34 bosetninger i mars og april alene. Ifølge ISWs funn har Russland i denne perioden mistet 59,8 kvadratkilometer, og bare tatt over to nye bosetninger.

Forsvarssjef Gerasimovs påstander bestrider også andre påstander framsatt av maktapparatet i Kreml, ifølge ISW.

- Gerasimov forsøker sannsynligvis å skjule Russlands skuffende mangel på framgang i vår–sommeroffensiven, skriver tankesmia i en analyse publisert natt til tirsdag norsk tid.

- Formålet er å overbevise Vesten om at frontlinjene i Ukraina er i ferd med å kollapse, slik at Ukraina bør kapitulere for Russlands krav av frykt for intensiverte russiske offensive operasjoner i framtida, skriver ISW.

- Ukrainas frontlinjer er i realiteten operasjonelt stabile, og Ukraina frigjorde mer territorium enn russiske styrker klarte å erobre på tvers av hele fronten i februar 2026.

Peker på russisk historie

Russland-ekspert, pensjonert generalløytnant og tidligere OSSE-observatør i det russiskokkuperte Donbas, Arne Bård Dalhaug, påpeker at overdrivelsene og løgnene føyer seg inn i en lang russisk tradisjon.

- Hvis vi ser tilbake i russisk historie, har det alltid vært slik at embetsverket har løyet og overdrevet, uansett samfunnsområde, opp over i systemet, sier Dalhaug.

Han betegner det som en potemkinkulisse, et forsøk på å lure toppene til å tro at realiteten er mer rosenrød enn den er.

- Tror du Putin selv er orientert om realitetene på bakken, eller blir Gerasimovs overdrevne versjon også presentert for ham direkte?

- Det er et godt spørsmål. Vi kan være helt sikre på at Putin ikke bare får riktig informasjon. Samtidig er Putin selv en kynisk, gammel KGB-offiser, og han tror nok heller ikke selv at all informasjonen han får er riktig, sier Dalhaug.

- Men spørsmålet er hvor stort avviket er mellom hans oppfatning, og virkeligheten.

Dalhaug peker på den første delen av fullskalainvasjonen av Ukraina, der det fra flere hold er lekket at hans etterretning ga ham feilaktige beskrivelser av forholdene på bakken i Kyiv.

Både den politiske realiteten i forkant, og forholdene på bakken da det etter kort tid ble klart at Kyiv ikke ville falle i løpet av dager, men tvert imot holde stand mot den russiske krigsmaskinen.

- Her kunne USA hatt som hovedoppgave å realitetsorientere Vladimir Putin om forholdene på bakken. Flere har spekulert på om han går inn i fredsforhandlingene om Ukraina med et feilaktig positivt inntrykk av hvordan det går. Men i stedet har USA sendt helt inkompetente forhandlere til Moskva, sier Dalhaug.

Enorme tapstall

Fire år med fullskalakrig har lagt press på både Russland og Ukraina, spesielt når det gjelder mannskraft. Russland har så langt klart å opprettholde en viss bemanning ved å tilby kontraktsoldater fra fattige områder utenfor storbyene relativt sett skyhøye lønninger.

I Kyiv og Ukraina trappes verveinnsatsen av vernepliktige unge menn opp, i takt med at flere og flere rømmer landet. Ukrainske menn gjemmer seg fra vervepatruljer i de store byene.

Tapstallene er enorme på begge sider. Mellom 100 000 og 140 000 ukrainske soldater anslås drept i krigen. Over 208 000 russiske soldater er av de russiske gravejournalistene i Mediazona dokumentert å ha dødd, mens det reelle antallet etter alt å dømme er høyere.

- Ukraina har i tre år hatt knapphet på soldater. De har likevel greid å holde russerne unna. Det har dreid seg om to ting: at de har lagt ut minefelt og piggtrådsperringer langs hele fronten, og at de har blitt verdens første dronestormakt, sier Dalhaug.

- Det har gjort det mulig å holde den massive frontlinja med svært få soldater, med krigshistoriske tall lagt til grunn.

Russland rammet hardt

For Russlands del er det også en klar svekkelse i rekrutteringen.

- På landsbygda får man tilbake så mange krigsinvalide og døde at det knapt err en eneste landsby der lokalbefolkningen ikke vet hvor farlig det er å dra, sier Dalhaug.

Han påpeker at Russland nå har måttet ta grep som merkes tydeligere for befolkningen for å finansiere krigen. Det kuttes i velferd, og skatter økes. Pengebingen Putin har lent seg på mens økonomien kunstig har blitt overstimulert av krigsindustrien og -innsatsen, går tom.

- Men så kom krigen i Midtøsten, og Putin selger råolje til markedspris på over 100 dollar. Veier ikke det opp?

- Russland har måttet holde mye tilbake på salget av olje grunnet ukrainske angrep på Russlands oljeinfrastruktur. Forutsatt at de kunne hatt normal produksjon kunne de ha hentet seg inn. Men nå har Ukraina rammet mye av eksporten. Rundt 40 prosent av russisk oljeindustri er skadet av ukrainske angrep. Da har de ikke like mye å selge som de ellers ville hatt, sier Dalhaug.

Hvor hardt rammet Russland blir av disse angrepene er uklart. En rekke kilder med kjennskap til russisk oljeindustri har overfor nyhetsbyrået Reuters denne uka uttalt at Russland i april har måttet kutte eksporten betydelig.

Det bekreftes også fra russisk hold at dette er egnet å dempe effekten oljeinntektene får på den russiske krigsøkonomien.