En utfordring til helseminister Vestre
Trenger vi bedre lovverk innen helse, eller bedre etterlevelse?
NRK publiserte 14. november 2024 en sak om helseministerens Ăžnske om Ă„ endre lovverket som regulerer norske pasienters rettigheter. Dette initiativet tvinger frem et kritisk spĂžrsmĂ„l. Er det lovene som fundamentalt svikter, eller er det den systematiske unnlatelsen av Ă„ fĂžlge dem? Gjennomgangen av pasienters erfaringer de siste Ă„rene avdekker en urovekkende sannhet. Hovedproblemet ligger ikke i mangelfullt regelverk, men i den alvorlige svikten i etterlevelsen av eksisterende lover. Norge har et robust juridisk rammeverk for pasient og brukerrettigheter, helsepersonells plikter og spesialisthelsetjenestens ansvar. Likevel viser utallige saker at det er i mĂžtet mellom regelverkets klare krav og tjenestens daglige praksis at pasientsikkerheten kompromitteres. Dette er ikke tvilstilfeller eller grĂ„soner: Dette er klare og direkte brudd pĂ„ bestemmelser lovverket allerede har definert. Systematiske brudd illustreres gjennom fĂ„ utvalgte dokumenterte avvik. Sentrale helsedokumenter forsvinner uten spor i digitale journal og henvisningssystemer.Pasient mottar utilstrekkelig, eller i verste fall, ingen informasjon om kritiske beslutninger som angĂ„r egen helse.Henvisning og viktige vurderinger utfĂžres av personell uten nĂždvendig eller tilstrekkelig kompetanse.UndersĂžkelser og nye henvisninger iverksettes og sendes uten pasientens kjennskap eller eksplisitte samtykke.Henvisning behandles hvorpĂ„ pasientens rettigheter frafalles, og bortfall utlĂžser ikke tilsyn fra Statsforvalteren.Pasientrettigheter ignoreres ved revurdering av MR og CT bilder.Manglende tetthetsmĂ„linger i rĂžntgenrapporter undergraver faglig standard.Statsforvalter lukker bekymringsmelding uten at nĂždvendig dokumentasjon er innhentet. Statsforvalter lukker sak fĂžr alle dokumenter er mottatt. Dette er ikke tvilstilfeller eller grĂ„soner: Dette er klare og direkte brudd pĂ„ bestemmelser lovverket allerede har definert. Omfanget av slike brudd er erfaringsmessig enormt og representerer en systemisk unnlatelse av Ă„ sikre forsvarlig helsehjelp. NĂ„r pasienter med komplekse tilstander behandles pĂ„ feil faglig nivĂ„, nĂ„r henvisninger rutinemessig nedprioriteres eller avvises uten tilfredsstillende begrunnelse, og nĂ„r kommunikasjonen mellom helsevesen og pasient bryter sammen, er dette ikke bevis pĂ„ et lovverk som ikke strekker til. NĂ„r pasientens henvisning om utredning og behandling behandles som en enkel forespĂžrsel, er det et symptom pĂ„ akutt mangel pĂ„ faglig kompetanse, fravĂŠr av forsvarlige interne rutiner, og utilstrekkelig kvalitetssikring i tjenestene. Konsekvensen er at pasienten reduseres til en passiv brikke i et uoversiktlig system der ingen tar det nĂždvendige, tydelige ansvaret. Sentrale, lovfestede rettigheter, inkludert retten til ny vurdering, informasjon, medvirkning og forsvarlig helsehjelp neglisjeres i praksis. Hva er verdien av Ă„ endre lovverket nĂ„r etterlevelsen av dagens regler er sĂ„ fundamentalt mangelfull? Vi mĂ„ derfor konfrontere spĂžrsmĂ„let. Vil nye lover i realiteten lĂžse problemet? Hva er verdien av Ă„ endre lovverket nĂ„r etterlevelsen av dagens regler er sĂ„ fundamentalt mangelfull? VĂ„rt fokus mĂ„ skifte radikalt til implementering, opplĂŠring og internkontroll. Helsepersonell mĂ„ gis den nĂždvendige, dypere kompetansen for Ă„ forstĂ„ og etterleve regelverket. Kvalitetssikringssystemene mĂ„ styrkes til et nivĂ„ der svikt ikke bare oppdages, men korrigeres proaktivt fĂžr det pĂ„fĂžrer pasientene skade. Det er et ufravikelig krav om tydelige, obligatoriske rutiner for informasjonsflyt, et kritisk punkt der lovens klare krav altfor ofte ignoreres. Norsk helselovgivning gir i utgangspunktet pasientene ufravikelige og solide rettigheter. Utfordringen er den alvorlige diskrepansen mellom lovens intensjon og den kliniske realiteten. NĂ„r henvisninger ikke vurderes korrekt, nĂ„r klager ikke besvares innen frister, og nĂ„r undersĂžkelser beordres uten dialog, er det snakk om brudd pĂ„ flere lover samtidig. Det vi fĂžrst og fremst trenger, det er umiddelbar, ufravikelig og fullstendig etterlevelse av de lovene vi allerede har. Jeg er temmelig sikker pĂ„ at hvis man setter noen av de 750 IKT-ansatte fra Helse Vest pĂ„ saken, klarer de til og med Ă„ installere Ă©n felles, nasjonal samhandling fĂžr neste jul. Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.