Herold

Det gikk ikke upåakta hen at et parti med sylteagurk ankom Tromsø, midt i dyrtida på 1840-tallet.

Ordet dyrtidbrukes om perioder med høy prisstigning, vareknapphet og økonomisk krise, ofte forårsaket av høy inflasjon, krig og forsyningsproblemer.

I Vesten har vi historisk hatt ca. åtte dyrtidsperioder de siste 200 årene, i tillegg kommer at enkeltland har hatt perioder med dyrtid, uten at det har rammet hele den vestlige økonomien. Den mest kjente perioden med dyrtid, var den krisa man opplevde i USA og Europa på begynnelsen av 1930-tallet. Den utløsende faktoren for denne krisa, var det såkalte Wall-Street-krakket på børsen i New York i 1929.

I Norge,og store deler av Europa, er vi for tida inne i en periode som både politikere og folk flest benevner som dyrtid. Stor økning i prisene på matvarer, energi, bensin og diesel, boligmarkedet og høye renter, er sterkt medvirkende årsaker til denne utviklinga. Krisa kan ikke sammenlignes med krisa på 1930-tallet, men særlig de med lavest inntekt i samfunnet, merker de økte prisene godt i sin hverdag.

HALLVARD BIRKELAND, Det sto i bladet

Norge på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, var et relativt fattig samfunn med lav levestandard for folk flest, men med enkelte lønnsomme eksportnæringer og naturressurser, som ga grunnlag for økonomisk utvikling.

I Nord-Norge opplevde man flere perioder med både matmangel og hungersnød. Det var særlig perioder med dårlig fiske og uår i landbruket som forårsaket denne nøden. Et eksempel på hvilke enorme konsekvenser uår i landbruket kunne få, var da svikten i potetavlingene i Irland inntraff i årene 1845 og 1846. I Europa døde 1,25 millioner mennesker på grunn av denne hendelsen.

På midten av 1840-tallet sto det flere leserinnlegg i tromsøavisene, som blant annet handlet om det umoralske ved å bruke penger på datidas luksus, i en tid hvor økonomien var dårlig blant folk flest.

Dette leserinnlegget sto å lese i avisa Tromsø Tidende i 1843:

«Med dampskipet ankom hertil et lite parti matvarer, som går under navnet syltede agurker. Da jeg hører at disse agurkene ønsker å bli spist av fruentimmer og mannfolk, samt andre, som våger å innlosjere disse rariteter i deres respektive mager, kan jeg her ikke annet enn ytre min forundring over at byens innbyggere, som ellers klager så mye over store skatter etc., allikevel vil la seg pånøde denne nye utgift, som visstnok kunne være anvendt langt nyttigere.

I en tid da fattigkassen er oppspist av de døde, de gjenlevende fattige klager over hungersnød, og selv byens kondisjonerte familier er kommet så på knærne, at husfedrene stormer en masse ut i gatene for å få tak i noen muslings-skjell, som dog er den aller simpleste føde, på den tid sier jeg, kommer det et parti syltede agurker og pånøder seg oss. Er det ikke for galt? Hva ville vel utenbys folk si, hvis vi i stedet for flittig å grave etter muslinger, bortødsler våre penger på agurker, dette unyttige kram, som bare forårsaker forstoppelse, angst og hysteri».

Da gjenstår det bare for meg å oppfordre til at vi alle setter «tæring etter næring», men kjøp deg gjerne en agurk til helga, sylta som naturell.

«Det er et onde hvis make historien ikke kan oppvise»

Tromsø-avisenes jul i gamle dager

Pomader, dommedag, sukkertøy, snøugler og stammebehandling

Den gang redaktørene var i tottene på hverandre

Tromsøs kulturliv i gamle dager

«De farer som truer de spedes liv her nord»

Historia om Tromsøs aller første avis