Herold

Skal Aurskog-Høland kommune inn i framtida som en videreutvikling av sin grunnmur eller som en Fugl Føniks som gjenoppstår av sin egen aske med en ny gjenfødelse?

Lokalavisa vår skriver om vår kommunedirektørs tanker og mulig visjon for kommunens framtid.

En artikkel som siterer kommunedirektøren på at vi befinner oss på motorveien, Highway to Robek, hvor vi nå raskt går inn i en mørk tunnel. MEN, hvis politikerne reiser seg fra solstolen og tar upopulære valg som vil gi sår, tror han at kommunen vår kan reddes fra motorveiens mørke tunnel med stoppested Robek.

Ut fra tankene som er gjengitt i lokalavisas artikkel opplever jeg at kommunedirektørens visjon er at to ganger sammenslåtte Aurskog-Høland kommune, kan gjenfødes med utvikling på Bjørkelangen som kommunesenteret og anerkjennelse av Aurskog og Løken som tettsteder med tjenestetilbud, på kommunens «kollektivakse».

Er dette metoden for økonomisk overlevelse? Her må det være et stort behov for realitetstyrte drøftelser med dertil forslag til konstruktive problemløsninger. Betydelige økte låneopptak med dertil renter og avdrag kan umulig finansieres av å «legge ned» sykehjem, oppvekstsenter og skoler. Å «legge ned» betyr at man eliminerer lovpålagte tilbud, til blant annet de barn som bor der. I stedet tillegges barna byrder for å kunne ivareta sin skoleplikt og for å kunne sosialiseres med sine skolekamerater på fritid. Byrder som blir til kommunens kostnader!!

Aurskog-Høland er rik på areal. Kommunen var tuftet på jord- og skogbruk. Fortsatt eier kommunen skog og fortsatt er det produksjon av korn, kjøtt, melk og tømmer i kommunens distrikter med dertil bosetting.

Kommunen er sammenslått to ganger, henholdsvis 1966 og 2020. Ved hver sammenslåing er det muntlige og skriftlige avtaler som ligger til grunn for hvordan tettstedene skal leve videre med Bjørkelangen som kommunesenter. Det er avtaler for såvel 1-10 skole på Hemnes som for oppvekstsenter på Rømskog.

Lokalavisa vår har samtidig med kommunedirektørens tanker og visjoner øvrige artikler på sine nettsider. Det er beretninger om livet i kommunens distrikter og tettsteder.

• En artikkel forteller om Hemnes næringsforening. De jobber intenst med videreutvikling for boliger og næring. De har næringstanker for handel, industri og turisme.
• Aurskog Sparebank setter i anledning sitt jubileum, spot-light på mangfoldet av lag og foreninger i sitt distrikt.
• SHIUL blir sitert på hvordan seniorer stiller opp med arbeid til glede for seg selv og for oppvoksende generasjoner på Hemnes.

Kanskje har jeg misforstått kommunedirektøren, men å tro at i økonomiens trengsel kan man enkelt «legge ned» grunnmuren for å «gjenføde» noe nytt og spennende under samme navn og paraply, det tror jeg kun er et valg av «kjørefelt» på Highway til Robek.

Å vri seg fra sannheten om grunnmuren som et fundamentet til vår kommunes videreutvikling, er ikke konstruktiv overlevelse. Hvordan å bo og leve går i trender. Trender som gir økonomiske utfordringer for samfunnets organisering.

Å forringe vilkår for å bo i distriktet vil samtidig forringe vår kommunes tradisjon med å være bidrag i primærnæringene med produkter som betyr overlevelse i globale vanskelige år. Det er ikke klokt.

Å forringe barn sine oppvekstsvilkår i kommunens distrikter vil medføre byrder, som for alle ikke er til å bære.

Å forringe seniorers innsats for nye generasjoner i sitt distrikt vil være destruktivt.

Å «slå bein under» kommunens sanne lokalhistorie for å plutselig prøve noe «sminket» som på kort sikt ser mer økonomisk tiltalende ut, vil være å ikke budsjettere med alle utgifter som tenkelig vil tilkomme.

Kommunedirektøren bør tenke videreutvikling for kommunen på den grunnmuren som er. Det kreves et stykke arbeid for å sette seg inn i kommunens sanne historie og fundament, men det er det verdt.

Hvordan kan en samlet kommune møte framtida med tanke for bosetting, næring og ikke minst oppfostre nye generasjoner til å ta over stafettpinnen med tiden?

Jeg oppfordrer de politisk valgte til å sitte litt i solstolen å tenke seg om.

Kanskje vi til og med overlever en tur innom Robek på vår ferd inn i fremtiden?

(Halden kommune har gjort det.)

At kommunedirektøren har tanker for at Aurskog-Høland må påføres sårskader er urovekkende.

Det er verdt å reflektere over at kommunestyrevedtaket fra 18.11.2025 om å legge ned Havnås og Tenor skole i Trøgstad, er kjent ugyldig og nå opphevet av statsforvalteren.

Hanne Buer Heyerdahl-Simonsen