Herold

Marmorneset (BA): Sol ute, sol inne!

Ja, sol i hjertet, sol i sinnet! Denne gamle schlageren rant meg i hu tirsdag denne uke, da vi, Fruene, flanerte rundt om i Bergen sentrum, på vei til et enkelt fiskemåltid på restaurant Enhjørningen. Mer om det om litt!

Først må jeg nemlig nevne at forrige Bulletin resulterte i en del hurlumhei. Vi kritiserte jo Sportsklubben Branns idiotiske tromme-kjekling og chefen for de dårlige tidene, Freyr Alexandersson. Dette har medført et par ubehagelige elektroniske brev, tilsendt FFFF® sin internettanordning.

Jeg ønsker ikke å parlamentere med dem som kaller seg «Ultras-supportere». I stedet har jeg satt min sakfører i alarmberedskap, i tilfelle det skulle komme ennu flere digitale meddelelser med slibrig innhold. Jeg sier ikke mer!

Men nokom det, og tilbake til vår lille utflukt i det vakre vårværet tirsdag eftermiddag. Efter en enkel boblebrunch på Lysverket valgte vi å spasere hele den lange veien ut til Tyskebryggen, via Vågsbunnen.

Selv om det burde være midt i arbeidstiden for byens plebeiere, myldret det av mennesker, unge og voksne. Jeg tør påstå at ni av ti av dem satt med en halvliter øl i hånden, eftersom det, den senere tid, er tilrettelagt for uteservering på allmenninger, streder, ja i hver eneste krik og krok.

Fru Agathe Eide Friele-Døsvig kikket seg forundret omkring og sa noget vi alle tenkte: «I min ungdom var det kun Fløirestauranten og Bellevue som tilbød fluidum ute i det fri, selvsagt servert av distingverte kelnere.»

Sitat

«Nu må du ikke glemme Bryggen Tracteursted.» repliserte Fru Liss Kavlie (med ‘e’) Wendelboe-Bruun, men la til: «Det var dog intet sted for oss. Kun radikalere med langt pistrete hår og ustelt skjeggvekst!»

«Huff, ja, der holdt vi oss langt unna, men så lå det også temmelig bortgjemt til. I motsetning til dagens situasjon,» sa Fru Nina Louise Meyer-Beyer Grieg mens hun pekte ut over folkehavet langs hele Bryggen.

«Ja, kanskje det ville vært bedre å anlegge Bybanen hit, i stedet for dette vulgære sirkuset med høylytt skåling og skråling,» sa lille trinne Fru Victoria Martens Smith-Sivertsen og smilte skjelmsk for å markere at hun naturligvis bare spøkte.

Vi måtte albue oss frem før vi endelig sto foran den beskjedne inngangen til Enhjørningen, men i neste nu ble vi stanset av et hysterisk kvinnemenneske iført gul refleksvest, selv om det var midt på lyse dagen.

«Stopp, her er det streik!» skrek hun, mens hun viftet frenetisk med den ene armen.

«Hva behager!» utbrøt Agathe. «Jeg har da vitterlig reservert bord på fiske-restaurasjonen, uten at stemmen i telefonen nevnte ‘s-ordet’ som jeg nødig tar i min munn.»

«Å beklager, jeg trodde dere skulle inn dit!» mumlet den gulkledde sosialisten og nikket i retning et etablissement i første etasje. En primitiv ølbule med navn «Sjøboden» (Sic!).

«Ja, det skulle sannelig ha tatt seg ut!» bjeffet Agathe tilbake, før hun ledet an opp trappen og inn i de koselige lokalene der vi prompte ble møtt av en charmant kelner som skjøttet sitt arbeide til punkt og prikke, uten å syte og klage over dårlige lønnsbetingelser.

Nina Louise sukket da hun oppsummerte det vi hadde opplevet ute i solskinnet: «Det må jammen være penger blant folk, endatil blant allmuen, all den tid hele halve Bergen, en helt alminnelig hverdag, sitter utendørs og tyller i seg øl til nærmere to hundre kroner per glass!»

«Og ikke bare det,» tilføyet Victoria. «Det er lett å pådra seg urinveisinfeksjon og hva verre er, når man sitter ute i time efter time i april. Det hevdet i alle fall min mor!»

«Ja, du kan så si,» sa Agathe lattermild idet serveringen startet. Vi kunne meske oss med ovnsbakt brosme, dampet lysing og krabbe naturell, akkompagnert av chablis og chardonney.

«Jeg kan formelig kjenne hvordan kroppen fylles av sunne, helsebringende proteiner, omega 3-fettsyrer, jod, vitamin D og B12,» konstaterte Liss begeistret, mens vi avrundet måltidet med sjokolade-mousse, pavlova-terte og nogle glass med deilig cognac.

Undertegnede benyttet anledningen til å takke for ypperlig service og for at vedkommende kelner ikke hadde blitt fristet til å kaste seg på den utidige streikebølgen som har rammet sakesløse, velstående hotell- og restaurantgjester.

Vi var følgelig ekstra raus med driksen denne gang, og før vi forlot lokalet slynget vi muffer og diademer i vilden sky, i yr glede over at det, tross alt, finnes lyspunkter i en ellers trøstesløs nutid.

PS: Send gjerne en meningsytring til finerefruer@gmail.com – besvarelser kan påregnes!

PS II:Vi vil på det sterkeste ta avstand fra planene om å bygge en 42 meter høy skyskraper vegg i vegg med Lagunen. Den slags fortetting må stanses, slik at Fana og bedrestilte deler av Ytrebygden atter kan fremstå som en mer eller mindre fredet plett på jorden! Bare så det er nevnt!