Herold

Krigen i Ukraina og uro i Midtøsten har sendt energipriser og renter opp. Det merkes også i Norge. Likevel er dette forhold vi i liten grad kan styre.

Det vi derimot kan styre, er vår egen energipolitikk. Og her mangler det i dag en tydelig retning.

Norge forsøker å gjøre alt på én gang, uten en klar prioritering. Vi skal kutte utslipp raskt, fase ned olje og gass, bygge ut fornybar kraft, utrede kjernekraft og mineraler. Alt dette samtidig skal vi skjerme all natur og lokalsamfunn. Ambisjonene er høye, men politikken er tafatt.

Det mest grunnleggende prinsippet burde være enkelt: Vi kan ikke avvikle før vi har bygget opp.

Olje- og gassnæringen er fortsatt bærebjelken i norsk økonomi. Den finansierer velferden vår og har gitt oss et handlingsrom få andre land har.

Å svekke denne næringen før vi har på plass stabile alternativer, er ikke omstilling det er risikabel nedbygging.

Samtidig er det åpenbart at Norge må utvikle ny energiproduksjon. Vindkraft alene vil ikke løse dette. På land møter den sterk motstand, og til havs er den foreløpig avhengig av betydelig statlig støtte.

Derfor må vi tenke bredere og mer langsiktig. Norge har store, uutnyttede mineralressurser som kan bli avgjørende i fremtidens industri. I tillegg bør kjernekraft utredes og utvikles med større alvor enn i dag.

Dette er ikke et enten eller. Det er et spørsmål om rekkefølge og balanse.

I tillegg ser vi et økende skattepress på næringslivet, særlig i distriktene nettopp der mange av de nye arbeidsplassene skal skapes. Det svekker evnen til å investere i det skiftet vi alle er enige om må komme.

Her kommer kjernekraft på banen som det som vil sikre forsyningssikkerheten i Norge på alle felt . Her er private svært utålmodige og rastløs på å realisere dette så snart som mulig. kjernekraft utvalget har innsett at kjernekraft er løsningen. Men når det gelder å realisere det i Norge så vegrer de seg i å igangsette prosessen som kan realisere kjernekraft raskt.

Norske politikere har et klart mandat: å ivareta norske interesser, sikre verdiskaping og forvalte fellesskapets ressurser ansvarlig. Da må politikken også henge bedre sammen enn den gjør i dag.

Vi må bygge opp ny kraftproduksjon, utvikle nye næringer og sikre investeringer før vi trapper ned det vi lever av.

Egen energiforsyning og produksjon er og vil være viktig i dagens og fremtidens verdensbilde.

Alt annet er å gamble med både arbeidsplasser og velferd.