Herold

De fleste mennesker i parforhold vil fra tid til annen kjenne på tiltrekning eller fantasier om andre, sier sexologen.

Hei, Tone

Jeg står i en utfordring i forholdet mitt, og jeg trenger noen gode råd. Partneren min har over tid hatt daglige seksuelle fantasier om nabojenta vår, som er i midten av 20-årene.

Han har tidligere vært betatt av en kollega også, noe jeg opplevde som ganske normalt.

Det som er vanskelig nå, er ikke selve fantasiene, men hvor mye plass dette tar. Han strever med sterk skam, trolig knyttet til en streng religiøs oppvekst, og har hatt vanskelig for å være åpen. Da han var interessert i kollegaen, delte han åpent om dette med meg, som ga meg trygghet. Denne gangen sliter han med å fortelle, han venter lenge før han sier noe og han har problemer med å bare være ærlig og si det som det er. Det har ført til at han trekker seg tilbake, mens jeg blir usikker.

Jeg vet at han ikke har gjort noe galt, og jeg har i utgangspunktet ikke problemer med fantasier. Likevel påvirker dette oss, særlig kommunikasjonen mellom oss. Hvordan kan jeg støtte ham i å akseptere egne tanker, uten at det fortsetter å ta så stor plass i forholdet vårt? Jeg merker også at jeg begynner å bli sliten av situasjonen.

Hilsen kvinne 38 år

Spør sexologen

Tone Haldorsen er sertifisert sexolog og parterapeut med flere års erfaring, og driver sin egen praksis.

Hun svarer på alt du vil vite om sex, samliv og kjærlighet.

Send inn ditt spørsmål helt anonymt her!

Kjære kvinne 38 år,

Det du beskriver her, er egentlig to parallelle utfordringer som har viklet seg inn i hverandre. Helt vanlige fantasier versus en litt kronglete måte å håndtere dem på. Det er et viktig skille mellom disse to, og i parterapi ville vi ha arbeidet det med dette parallelt. Gjerne med en kombinasjon av parterapi og egenterapi for dere begge.

De fleste mennesker i parforhold vil fra tid til annen kjenne på tiltrekning eller fantasier om andre. Du har helt rett i at dette er helt normalt, og at det ikke er noe farlig i seg selv. Problemet oppstår når tankene blir ladet med skam, motstand og behov for kontroll. Da får de ofte mer kraft, og tar ofte større plass enn ønskelig. Jo mer man forsøker å undertrykke eller «tenke dem bort», jo mer plass kan de ta. Det er som å få beskjed om å ikke tenke på en rosa elefant med flosshatt. Plutselig tar den tanken veldig mye plass!

Slik du beskriver partneren din, virker det som om det er nettopp dette som skjer her. Fantasiene i seg selv er ikke farlige, men måten han forholder seg til dem på med selvkritikk, skam og stillhet, gjør dem større enn de trenger å være. Det er også dette som begynner å påvirke dere som par og gjør deg usikker og lei, om jeg forstår deg riktig.

Du spør hvordan du kan hjelpe ham til å akseptere seg selv. Det er et fint ønske, men det er viktig å være realistisk. Dette er i stor grad hans ansvar, og han må faktisk ta tak i dette selv. Du kan ikke ta bort skammen hans, men du kan bidra til et klima i parforholdet som gjør det tryggere for ham å møte seg selv med litt mer romslighet. Det kan være nyttig å skifte fokus fra innholdet i fantasiene til hvordan dere snakker om dem. For eksempel ved å være tydelig på at det ikke er fantasiene du reagerer på, men at de tar mye plass og skaper en avstand mellom dere. Når samtalen ikke handler om rett eller galt, men om hvordan dere har det sammen, er det ofte lettere å få til en mer åpen dialog. Det å snakke i jeg-form er ofte en god start, men når det er skam og innlærte mønstre involvert, krever det ofte litt mer for å få til gode samtaler. Og trygghet bygges over tid, så det krever øvelse for å få til dette i det lange løp.

Samtidig er det lov å sette en grense for hvor mye dette skal få fylle i forholdet. Du skal ikke måtte leve med vedvarende uro eller følelsen av å stå på utsiden. Det å si «jeg tåler at du har tanker og fantasier, men jeg trenger at vi finner en måte å håndtere dette på som ikke går utover oss» er både rimelig og sunt. Ved å holde tilbake følelsene dine, gjør du jo det samme som ham; å skjule hva du egentlig føler.

Mann (29): Hvorfor vil så mange damer ha sex med an av samme kjønn?

Hvis dette har satt seg fast i et mønster av skam, tilbaketrekning og usikkerhet, kan det også være verdifullt å få hjelp utenfra. En parterapeut kan bidra til å avdramatisere fantasiene for partneren din, jobbe med skammen som ligger der og styrke kommunikasjonen mellom dere. Det kan også føre dere nærmere sammen som par der dere har begynt å skli fra hverandre. I parterapi kan man også bearbeide det religion, familie og samfunn har skapt av negative følelser rund seksualitet.

Kort forklart handler dette mindre om nabojenten og mer om forholdet mellom tanker, skam og kommunikasjon i parforholdet deres. Når skammen får mindre plass, vil ofte også tankene trekke seg litt unna. Og når dere får snakket bedre sammen om det som er vanskelig, blir det lettere å stå i det sammen, i stedet for hver for dere. Men når situasjonen virker for krevende til å takle alene, er det ikke et nederlag å be om hjelp utenfra. Det kan være nettopp det som kan redde dere på sikt.