Må Toten ofre sjela for lommeboka?

Østre Toten er en landbrukskommune. Flere totninger NRK har snakket med er bekymret for hva som vil skje med bygda om kommunen slås sammen med industrikommunen Vestre Toten og byen Gjøvik.

Toten på spill

Må Toten ofre sjela for lommeboka?

– Kommer du fra Toten på fest i Gjøvik kan det hende du får bank.

Det forteller en videregåendeelev på Østre Toten.

Flere elever rundt henne nikker.

Vi har stilt henne spørsmål om noen rykter om bank på tvers av kommune­grensene stemmer.

Flere av elevene ved Lena-Valle på Østre Toten er fra nabokommunene. Alle i gjengen NRK møter er mot at de blir del av én storkommune.

Tre fluer i et smekk?

Denne uken går folket i landbruks­kommunen Østre Toten, industri­kommunen Vestre Toten og by­kommunen Gjøvik til urnene for å si sin mening om de skal slå seg sammen.

Økonomien er skranten og det må tas tak. 29. april er valget over.

Går forslaget gjennom vil den nye storkommunen få rundt 60 000 innbyggere. Kommunesenteret skal ligge i Gjøvik, ifølge den foreslåtte avtalen.

– Alle disse tre kommunene kommer til å slite hver for seg big time, sier Håvard Moe.

Han er ekspert på kommuneøkonomi og daglig leder i Nivi Analyse.

Frontene har vært steile og spørsmålet om identitet har vist seg viktig, særlig på landet i Østre Toten.

– Man skal ikke undervurdere rollen identitet har, sier Hans Olav Lahlum, «Nei»-mann, SV-politiker, og stolt gjøvikenser.

Han føler seg ikke som en totning.

– Gjøvik har en blandet identitet som jeg er veldig stolt av.

For å smøre dagens totninger er det foreslått at stor­kommunen skal få navnet «Toten». Men Gjøvik by vil utvilsomt bli sentrum i kommunen.

Mellom åkrene og Felleskjøpet ligger inngangen til Rådhusgata på Lena i Østre Toten. Det gjenstår å se om den får beholde navnet.

– Traktor er tøft

Traktorene vaskes etter dagens undervisning på Lena-Valle videre­gående skole på Østre Toten.

– Hvis alt blir en kommune så tror jeg at det blir veldig dødt her langt ute på bygda, sier elev Emma Katrine Dybdal (19).

Emma er selv fra industrikommunen Vestre Toten, men kjenner seg mer igjen i landbruksfolket på Østre Toten.

– På ungdomsskolen var jeg ikke sånn kjempepopulær fordi de så meg som litt bondeknøl.

Ungdomsskolen er felles for alle bygdene på Vestre Toten og ligger på Raufoss – industri­kommunens sentrum der blant andre våpen­produsenten Nammo ligger.

Skolen er et eksempel på hvor galt det kan gå med sentralisering, mener Emma.

– De populære jentene kom i merkeklær, mens jeg kom med helt alminnelige klær og syntes traktor var tøft. Da falt jeg utafor. Jeg passer bedre inn her, sier hun.

Senterpartisten som vil slå sammen

En som også synes traktor er tøft er Bror Helgestad.

Han er ordfører i Østre Toten, Senterparti-mann og bonde.

Men han er for kommunesammenslåing, og har gått tvert imot partilederens linje.

Senterparti-mannen poserer med en av sine traktorer.

– At jeg er for kommunesammenslåing tipper jeg er overraskende for mange, men det er utfordrende tider for Kommune-Norge. Vi har manko på arbeidsfolk og mye å gjøre.

– Flere folk her oppe er bekymret for lokaldemokratiet og den lokale identiteten, men ikke du?

– Skreia og Eina kommer til å ligge på akkurat samme plassen. Det er ikke størrelsen på kommunen som sentraliserer, men det at kommunen blir blakk på et tidspunkt, mener han.

Like ved står Anne Røyse som steller hestene på gården til ordføreren.

Om det er lettere å flytte kommunegrensene eller 500 kg hest gjenstår å se, men også hun er positivt innstilt.

– Hjertet hører alltid bygden til, men skal fornuften råde, så må det bli «ja». Selv om mange ser på det som sentralisering så ser jeg på det som godt samarbeid.

Slik beskriver ordføreren «Totensjela».

– Vi er jo forskjellige vi som alle andre, men for meg så er totningen en sånn rolig og passe utadvendt og morsom og selvironisk person. Vi er kanskje lett å like og lett å undervurdere òg.

– Jeg liker å tenke at Gjøvik er byen vår. Vi klarer ikke å levere alt vi trenger her, selv om vi kanskje liker å tro det, sier han.

– Og om du skulle karikere de fra Gjøvik?

– De er totninger. Kanskje uten å vite det selv og uten å være så stolt av det som vi andre er.

– Kommer basically til å bli New York

– Jeg er en veldig stolt gjøvikenser, sier Hans Olav Lahlum som vet godt hvem han er utenfor rådhuset på Gjøvik.

Han mener de tre ordførerne i dag vil få til mer enn én ordfører i én stor kommune – så lenge de samarbeider.

Hans Olav Lahlum avgir sin stemme på rådhuset i Gjøvik.

– Det ryktes at totninger får bank på Gjøvik?

– Det håper jeg virkelig ikke stemmer, sier Lahlum.

Like rundt hjørnet står Narmila (16) og Eshbilia (17) fra Gjøvik på vei til å stemme «nei». De er befriende ærlig om ryktene.

– Du får nok ikke bank, men du blir mobba.

Narmila liker ikke at det vil legge press på Gjøvik. Byen er allerede stor og travel nok.

– Hvis det kommer enda flere så kommer det her basically til å bli New York – eller ikke så ille da, sier 16-åringen og ler.

Selv bryr hun seg ikke om hun skulle bli kalt totning i fremtiden.

– Men mange av vennene mine vil ikke bli kalt totning fordi det er «arbeidsfolk», «bønder» og sånt.

Inne i stemmelokalet står Arne Opedal (71). Han er opprinnelig er fra Vestlandet, men har levd hele sitt voksne liv i Gjøvik.

– Noen ungdommer i Østre Toten sa dere er fisefine her i Gjøvik.

– Ja, sier du det ja, sier han og trekker godt på smilebåndet.

Etter å ha stemt tar Arne seg tid til å posere for NRK.

For han er det to grunner til å være «ja»-menneske: Han tror man vil få billigere og bedre tjenester, og at det vil være en fordel å bli den mest folkerike kommunen i Innlandet.

Industrifolket

Så var det denne siste biten av det foreslåtte trekløveret da – folket i industrikommunen Vestre Toten.

På Raufoss Aluminium møter vi tre blide industriarbeidere fra hver av de tre kommunene.

I tillegg til Lars Bjerke fra Østre Toten møter vi Elin Bårgårud fra Vestre Toten og Bjørn Sigurd Svingen fra Gjøvik. De er alle tillitsvalgte i Fellesforbundet.

De mener grensene bør beholdes, men at kommunene må samarbeide bedre. En stor kommune, vil skape mer avstand, tror de.

Lars Bjerke fra Østre Toten har jobbet i Vestre Toten i 46 år.

–Har tilhørigheten endret seg?

– Jeg vil ikke si det. Jeg er østre-totning, men jeg har jo et lite hjerte her i industriparken.

Men så var det dette med om man får bank som vi ikke har fått helt taket på.

– Det er nok en sannhet med modifikasjoner, sier Bjørn fra Gjøvik.

– Nei, nei, nei. Ingenting mellom Gjøvik og Toten, sier Lars og humrer.

Da legger vi den død og konkluderer med at det finnes litt forskjellige fester.

Iskrem og fremtid

Utenfor Billitkiosken, det uoffisielle møtepunktet på Skreia i Østre Toten, sitter Anders Sollien og Linda Marit Bjørke.

De lener mot å stemme ja, og er ikke særlig bekymret for at «Totensjela» skal forsvinne.

– Snarere tvert imot! Jeg tror vi kan bli lagt mer merke til, sier Linda og fortsetter.

– Ungdommer nå til dags er uansett internasjonalisert med internett og alt det.

Anders sier totninger er et forholdsvis enkelt folkeslag, og påpeker at gjøvikingene har kjempet for å bli en del av Toten i flere år.

– Det er Toten som er merkevaren.

Vil du vite mer om kommune­sammenslåingen? Les her: