Herold

SKIEN: Brevet fra staten ryster legene. – Dette skaper en fryktkultur, og dessverre en følelse av ikke å bli verdsatt for den jobben en gjør hver dag for å behandle pasienter. I verste fall kan de miste sin fastlege.

Else Worren Nygård uttaler det. Hun er fastlege i Skien og sentralstyremedlem i Legeforeningen.

Det er brevet fra Helfo (Helseøkonomiforvaltningen, Helsedirektoratet) i slutten av mars hun og andre leger reagerer på: «God dokumentasjon er grunnlaget for riktig utbetaling.» Her står rett ut:

«For eksempel bør dokumentasjonen inneholde opplysninger som viser at helsehjelpen var medisinsk nødvendig.»

Skremmende utvikling

– En journal er legers arbeidsverktøy og at det nå blir brukt mer og mer som et dokument – der vi må forsvare våre avgjørelser i en mulig tvist med Helfo – er en skremmende utvikling, sier Else Worren Nygård.

– Det er her mye av kritikken fra oss leger ligger - at vi som leger skal kunne få straffereaksjoner hele 13 år tilbake i tid og det vi har skrevet i journalen blir forstått med dagens regelverk, det går på rettssikkerheten løs.

Fryktkultur

Hun trekker også fram risikoen for å bli vurdert av en person i Helfo uten riktig kompetanse til å vurdere en allmennmedisinsk journal.

– Da er det grunn til bekymring fra oss allmennleger.

– Reaksjonene fra en rekke leger er sterke?

– Ja, dette skaper jo en fryktkultur, og dessverre en følelse av å ikke bli verdsatt for den jobben en gjør hver dag for å behandle pasienter.

– Selvsagt skal det være en kontroll fra Helfo, vi allmennleger forvalter mye penger på trygdens regning - men det er fåtallet som jukser og med litt tidlig veiledning kunne Helfo oppnådd mye. Tidlig dialog med leger som Helfo ser gjør feil kunne stoppet noen av de alvorlige saker en ser i media.

Pasienten mister en fastlege

– Hva kan konsekvensene for pasientene bli?

– Konsekvensene for pasientene kan bli at de i verste fall mister de sin fastlege, denne kan fratas å jobbe for trygdens regning. Pasienter kan oppleve at leger må stramme inn til én problemstilling til hver legetime, det er lite rom for den gode samtalen.

– Å miste en fastlege en har hatt over mange år får konsekvenser. Da burde Helfo hatt andre virkemidler og framgangsmåter for reaksjoner enn det som praktiseres i dag.

Bra nok?

Generelt understreker hun at innholdet i dette informasjonsbrevet fra Helfo er bra, med gode henvisninger til hvor leger kan søke informasjon.

– Det som savnes er konkrete eksempler på hva Helfo mener er bra nok. Jeg har som tillitsvalgt vært med i noen prosjekter der en etterspør hva Helfo og Nav mener er bra nok – og har enda ikke fått noe godt svar.

– Kan pasienter påvirke dette på noen måte – bør de engasjere seg på vegne av legene og egne rettigheter?

– Når ikke legeforeningen klarer å nå fram til Helfo, og selv en sak som blir vunnet i retten blir anket, tror jeg dessverre ikke at pasienter klarer å påvirke. Men det er flott at pasienter bryr seg og engasjerer seg, det setter vi leger pris på.

Motbrev skal skrives

Nå vil Allmennlegeforening, der Worren Nygård er nestleder, og Norsk forening for allmennmedisin skrive et motbrev til Helfo.

– Det er synd at påvirkningen mot Helfo må skje i det offentlige rom, og at en ikke kan møtes over et bord og ha en konstruktiv dialog om hva som er en god vei videre for oss leger, Helfo og våre pasienter.

Helfo presiserer

Til Dagbladet sier Helfo ved en avdelingsdirektør at de har merket seg reaksjonene og forvirringen vedrørende "medisinsk nødvendig". Presisjonen er at "dette i første omgang avgjøres ut fra hva pasientene tar kontakt med fastlegen om".

Dagbladet har også denne forklaringen om utgangspunktet for saken:

"Fastleger i Norge forplikter seg i en avtale med Helfo til å dokumentere refusjonskravene sine på en måte Helfo kan ettergå seinere. Dersom det i Helfos etterkontroller blir avdekket feil eller mangler, får fastlegen et pålegg om å betale tilbake. I de aller fleste tilfellene ender også fastlegen med å miste refusjonsretten sin."