Herold

Etter at prisen på pakkereiser nådde astronomiske summer, planlegger vi alle ferier selv. Surt opptjente lønninger disponeres fullt og helt av «Bjerkaas Ryk og Reis» på lykke og fromme.

Det har, bank i bordet, gått ganske bra. Foruten den gang vi ventet på verdens kjipeste flyplass i 14 timer, da direkteruta fra Torp til Malta forsvant i et pandemidragsug, og da vi trodde vi lette etter lokale viner på en internasjonal vinfestival. Det lå jo for så vidt i navnet, at dette ikke hadde med lokale druer å gjøre – og vi lo godt av fadesen i etterkant.

«Ryk og Reis» jobber ofte på kveldstid og i helgene. Da legges planer og drømmer til marinering. Ofte ett år fram i tid for å oppnå greie priser på flyreiser og overnattinger.

Når vi drar på tur med venner eller hele kostebinderiet Bjerkaas, velges det gjerne overnatting fra midterste hylle. Sist vi dro på par-tur valgte vi det mine foreldre pleide å kalle «lærerstandard» på 80-tallet.

Dette betydde gjerne rom med felles bad og toalett på gangen, luftmadrasser til ungene og matpakker med egg i kjølebag.

Billig, billig

Etter brødblings med ost og skinke på flyet, vann i flaske og banan med blåmerker var seks timer i trange flyseter unnagjort. Da benyttet vi ferieturens eneste ekstragavanse: taxitur.

Så begynte det. For det første fant ikke sjåføren fram til denne udde adressen, for det andre var låsen på porten nesten umulig å få jukket opp og for det tredje så leiligheten ut som om den hadde gått glipp av minst tre runder med oppussing. Vel var det gjort et forsøk på å dekorere seg bort fra realitetene. Men en og annen buddha hjalp ikke på den humpete parketten, knekte kroker på og identiske bilder på alle vegger. Spesielt. Kanskje de var på tilbud?

MEN – vi hadde bestemt oss. Kunne vi spare 1.000 kroner hver natt i 14 dager, så var det kanskje verdt et forsøk.

Skeptisk gikk vi systematisk til verks for å sjekke fasilitetene. Utgangsdøra virket solid og det var skilt både her og der som fortalte at leiligheten var beskyttet av vaktselskap. Trygt. Vaskemaskinen hadde strøm, vannkokeren virket – så gjorde også klimaanleggene i alle rom. Juhu!

Men, senga på det ene soverommet var ikke skrudd skikkelig sammen og knirket faretruende ved enhver tanke på bevegelse, og det andre soverommet hadde en seng som var så lang at døra ikke kunne lukkes. Likevel, toalett, dusj og vask på badet kunne brukes. Det var rent og … nei, stryk pent.

Krasle, krasle – tass-tass-tass

Ferien begynte og vi hadde det godt, til tross for at været var ganske kjølig. Morgenkaffe ble inntatt i en nedsittet sofa fra Ikea med løst trekk. Utsikten fra stua var naboens tak og leilighetene på den andre siden av dalen.

Så skjedde det noe som fikk alle alarmer til å gå. Ofte er jeg oppe før fuglene fiser om morgenen, og den første koppen med kaffe skulle nytes sammen med noen sider i ei bok.

Krasle, krasle, krasle – tass-tass-tass. Hva var det? En ukjent lyd fra bak kjøkkenskapet som liknet på gnagergang?

Vi hadde visstnok stusset på det lille apparatet i stikkontakten med bilde av ei rotte, men tenkte ikke mer over det da alt var rolig de første dagene.

HAR VI ROTTER?! FULGTE DET MED I DEN LAVE LEIA?!

Rotter eller husgekko?

Kan rotter bite deg i tærne om natta? Hvilke sykdommer smitter de oss med og hvor mange ganger kommer de til å skremme oss med sin eksistens?

Så ble det liv i leiren og begge etasjer ble saumfart.

Vi sjekket etter rotteavføring, hull i matvareemballasje og mulige adkomster. Vi kikket inn i alle skap, dunket i taket med langkost og lyttet med lange ører. Da det ikke hjalp, fikk Chat GPT seg en runddans, før vi valgte å konkludere med at vi hadde husgekko.

Det var visstnok helt vanlig på denne breddegrad. Et par flere brikker falt på plass. Gekkoene som bor inne hos folk spiser visstnok både kakkerlakker og mygg. De rydder opp. Vi hadde ikke fått et eneste myggestikk i leiligheten, heller ei så vi de små pilende, sorte og panserkledde.

Resten av ferien gikk heldigvis uten flere sjelsettende ubehageligheter.

Før vi gikk til middag siste kveld, dyttet vi litt i et stort skyvevindu rett ved siden av utgangsdøra. Det gikk opp lett som en plett – og hadde ikke vært låst hele ferien! Oj, da.

Følelsen av å være trygg trumfer realiteten, kan man si. Her kunne hvem som helst tatt deg inn.