Herold

Susanna Helena Rossow har opplevd hvor givende det er å hjelpe barn med å mestre utfordringer.

Aktuell-embed

Navn:Susanna Helena Rossow

Alder:25 år

Bosted:Aulifeltet

Aktuell:Er en av initiativtakerne til familiespeiding i Nes.

Hvorfor har du engasjert deg i speideren?

– Jeg ble først med i speideren som barn, da begge foreldrene mine var ledere. Etter hvert som jeg ble eldre og selv ble leder, opplevde jeg hvor givende det er å hjelpe barn med å mestre utfordringer og se gleden de får av det.

Jeg engasjerer meg også i speideren for det sosiale. Jeg har mange venner der, og samboeren min er også med. Det gjør det ekstra hyggelig å være på møter og turer – ikke bare for å lære bort, men også for å være sammen med gode venner og ha det fint.

Hvordan ble det nye tilbudet familiespeiding til?

– I Nes-Årnes har vi lenge snakket om å starte med familiespeiding, men vi har ikke hatt tid eller ressurser til å sette det i gang. Etter hvert kom det også etterspørsel, og det ble vedtatt i gruppa at vi skulle starte opp tilbudet.

Gruppelederen og jeg begynte å snakke sammen om hvordan vi kunne få det til, og startet planleggingen. Heldigvis er vi flere som bidrar både i planleggingen og gjennomføringen av familiespeidingen, og foreldrene mine er også med. De er svært engasjerte i speideren, og nå som de har fått flere barnebarn, ønsker de å kunne ta dem med ut og dele gode friluftsopplevelser. Forhåpentligvis vil tilbudet bli godt brukt, slik at vi kan fortsette med det videre.

Dette miljøet har gitt Mai Fen venner for livet – nå håper hun på det samme for datteren

Hvordan har den siste uken vært?

– Uka mi har vært veldig bra! Med sønnen min på seks måneder har jeg vært ute på trilleturer, og vi har også vært to turer innom åpen barnehage på Årnes. På onsdag deltok vi på familiespeiding, hvor det sto taco på planen – det ble veldig vellykket. Uka har vært travel, men veldig fin.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Jeg er hjemme i permisjon nå, så dagene er som regel rolige og avslappede. Formiddagene går til lek og til å prøve å lage en god frokost med baby på armen. Utover dagen prøver jeg alltid å komme meg ut – enten på trilletur, på besøk til andre eller en tur innom åpen barnehage. Kveldene består av leggerutiner, middag og avslapping i sofaen før natta.

Hvem er ditt største forbilde eller viktigste støttespiller?

– Mine viktigste støttespillere har vært foreldrene mine. De har hele tiden oppmuntret meg til å utfordre meg selv i speideren, blant annet ved å dra på krevende turer og kurs. De har lagt til rette for at jeg har kunnet reise rundt i Norge, Europa og Asia for å delta på kurs, speiderturer og leirer. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått oppleve, og det er takket være dem.

Hva gjør du for å hente energi og inspirasjon?

– Jeg henter energi både av å være rundt andre mennesker, og av å ha litt egentid. Når jeg er sammen med gode folk som gir meg energi, smitter det fort over på meg. Samtidig setter jeg pris på å ha litt tid for meg selv, der jeg kan koble av og hente meg inn igjen.

Er det noe folk ofte misforstår om deg – eller om det du driver med?

– Siden jeg er engasjert i speideren, tror mange at jeg er en skikkelig friluftsentusiast. Det stemmer ikke helt. Jeg liker ikke insekter, og det å bli kald og våt er noe av det verste jeg vet. Jeg er derfor stort sett ute når været er fint, og ikke nødvendigvis så mye i skogen som man kanskje skulle tro. Og i motsetning til den klassiske tegnefilmversjonen av speidere, går jeg heller ikke rundt og følger gamle damer over veien.

Hva har vært den største utfordringen du har møtt?

– I 2012 dro jeg og en venn til Stavanger for å delta på en speidertur, hvor vi skulle gå en haik over et fjell. Turen var rundt 1,2 mil i luftlinje, så den ble ganske lang i praksis. På vei opp fjellet fikk jeg pusteproblemer, men jeg kom meg heldigvis både opp og ned med hjelp. I etterkant viste det seg at jeg har en type astma som krever medisin. Det var en skummel opplevelse, men heldigvis gikk det bra.

Hva er din beste egenskap?

– Min beste egenskap er at jeg er villig til å bruke av fritiden min på å følge opp andres barn. Jeg vet at ikke alle ønsker å bruke av sin egen tid på det, selv om det bare er snakk om 90 minutter i uka.

Og den dårligste?

– Jeg er en tidsoptimist og har en tendens til å starte planleggingen av prosjekter og speidermøter litt for sent. Men bedre sent enn aldri!

Hvis du kunne gitt ett råd til deg selv for fem år siden, hva ville det vært?

– Jeg ville gitt meg selv råd om å senke tempoet litt og ikke ta på meg for mange ting samtidig. Det er bedre å gjøre færre ting skikkelig enn å stresse med alt på en gang.

Hva ville folk flest blitt overrasket over å få vite om deg?

– Folk flest ville kanskje blitt overrasket over at jeg har stått mindre enn 200 meter fra grensen til Nord-Korea. I forbindelse med en speiderleir i Sør-Korea dro vi dit for å se grenseområdet. Det var en sterk og spesiell opplevelse.

Vil gi 400 000 kroner til ny bil: – Hæ? Så morsomt!

– Her foregår alt med hvite hansker

Reels i sak