Trump gjør alt for å tape
Mellomvalget nærmer seg. Det kan virke til at Donald Trump allerede har gitt opp.
Det er normalt at presidentens parti taper et mellomvalg. Det er normalt at en president mister støtte i sitt sjette år.
Det er ikke normalt at en president nærmest gir opp, eller at han blør støtte i begge ender slik Trump nå gjør.
Trump har gitt uttrykk for at mellomvalget er høyt prioritert, fordi det vil få store konsekvenser for hans to siste år om republikanerne mister flertallet i selv ett av to kamre.
Derfor skulle man tro at Trump skrudde på sjarmen, og vridde om politikken, for å appellere til folk inn mot høstens valg.
Slik er det ikke. De grepene Trump tar, virker å være laboratorieutviklet for å miste velgere.
Henrik Heldahl
Henrik Heldahl: Råfrekk guvernør flår norske fotballfans
Flokken vender ryggen
Trumps oppslutning er per dags dato på sitt laveste noen gang. Kun én gang har den vært like lav, og det var i dagene etter 6. januar 2021.
Nå er det tegn til at Trumps lojale følgerskare slår sprekker. Andelen som er svært fornøyd med presidenten har falt fra 36 prosent i januar til 30 prosent i juni og 23 prosent nå.
Andelen som er svært misfornøyd har steget jevnt og trutt, og er nå oppe i 47,5 prosent.
Mange husker at Trumps støtte var så intens at han mente han kunne skyte noen på 5th Avenue uten å miste en eneste velger.
Nå har det snudd. Det er nå flere republikanske velgere som sier de primært støtter partiet, ikke Trump. Når alfahannen blir gammel, vender flokken ryggen.
Her mistet han støtten
Det hersker ingen stor tvil om hvor langs veien Trump la igjen folks tillit. En analyse fra Nate Silver viser at Trumps støtte har falt i flere omganger, og at fallene kan knyttes til enkelthendelser.
De er i, i kronologisk rekkefølge: Da Trumps tollsatser førte til frykt for økte priser, da justisdepartementet i fjor sommer avsluttet sin Epstein-etterforskning, da Trump var villig til å la fattige gå uten matkuponger under høstens shutdown, da Alex Pretti ble drept av Ice og etter Iran-krigen.
Ergo, Trumps popularitet faller når han enten går mye lengre enn velgerne trodde han kom til å gjøre, eller når han svikter på løfter som er viktige for lojale velgere.
Dermed blør han støtte i begge ender. Både fra svingvelgerne som ga ham seieren i 2024, og fra menigheten.
Samme feil som alltid
Problemet er ikke egentlig at Trump mangler politisk instinkt. Det har han vist flere ganger.
Først i måten han definerte Hillary Clinton på i 2016, og vant demokratiske arbeidsklassevelgere. Så i 2024 da han fjernet nasjonale forbud mot abort og homofilt ekteskap fra partiplattformen, for å skape et mer spiselig politisk prosjekt.
Trumps største fiende er den samme den alltid har vært. Ham selv.
Ett element er det samme som før, det andre er nytt. Det vi kjenner godt til er hvor raskt han mister fokus.
I Trumps første periode identifiserte han en samferdselsreform som sin beste mulighet til å få en større, tverrpolitisk seier.
Den underliggende politiske analysen var god. Infrastrukturen i transportsektoren har blitt neglisjert i USA over flere tiår. Folk og begge partier ønsket en oppgradering. Likevel fikk ikke Trump det til.
«Infrastructure week» ble en vits etter at rådgivere i Det hvite hus gjentatte ganger signaliserte at fokuset nå var på denne reformen, for så å bli maktesløse øyenvitner til at Trump gang på gang satte fokus på helt andre saker gjennom utspill i sosiale medier.
I stedet var det Joe Biden som iverksatte en samferdselsreform.
Det skjedde på nytt i desember, da Det hvite hus meldte at Trump er «laserfokusert» på folks levekostnader. I stedet har han gått til krig med Iran og sendt bensinprisen i været. «Infrastructure week» har blitt til «Affordability week».
Henrik Heldahl: Trump ønsker å fremstå gal
Flinke folk vil ikke jobbe for Trump
Det nye er at det omtrent ikke finnes gode krefter rundt presidenten til å holde ham på riktig spor.
Det er åpenbart hvor avhengig Trump er av folkene rundt seg. Han er en type leder som tiltrekker seg støtte basert på sin store personlighet og fjellstø selvsikkerhet, men som skyr detaljene.
I første periode omringet han seg av motpoler, inkludert en rekke veteraner som visste hvilke av hans impulser det var riktig å følge opp, og hvilke som bør ignoreres.
Nå er han omringet av ja-mennesker som vil maksimere kortsiktige gjennomslag på sine enkeltfelt. Det er få som tenker langsiktig.
Og det er Trumps egen feil. Ikke bare fordi han har valgt disse folkene, men fordi han har skapt et klima som ikke er levedyktig for fornuftige stemmer.
Lakmustesten for å få en plass i regjeringsapparatet er å tro at 2020-valget var stjålet – eller være villig til å si det.
Etter mer enn fem år med grubling er det ennå ikke klart for meg hva som er verst: Å tro, mot alt av bevis, at 2020-valget ble stjålet av demokratene, eller å være villig til å si det for å få makt.
Den samme lakmustesten er også et krav for å få Trumps støtte til Kongressen. Det krever ingen sterk fantasi for å se hva det har gjort med Det republikanske partiet.
Trump gjør alt i hans makt for at hans parti skal tape mellomvalget. Ikke fordi han ønsker å tape, men fordi han ikke klarer bedre.
Det vil bety at han mister muligheten til å innføre en «big, beautiful bill» i sine to siste år, og det gir demokratene makten til å plage ham med etterforskninger og riksrett.