Herold

Bryr myndighetene seg om reindriftsloven?

«iFinnmark» har den 24.4.26, et oppslag hvor det gjengis fra innholdet i årsmeldingen til «Reindriftens utviklingsfond (RUF)». Der trekkes beitkrisen for reinsdyrene fram som et betydelig problem. Det hevdes at klimaendringene har mye av skylda for dette.

Samtidig fortellesdet at antallet reinsdyr har økt siden tvangsreduksjonen av reinsdyr i perioden 2011 -2014.

Hvordan kan det*ha seg at når det år etter år er beitekrise så øker samtidig antallet reinsdyr?* Før i tiden gikk antallet reinsdyr ned når de var beitekrise på vinterbeite.

• Les i iFinnmark: Reintallet øker igjen – beitekrise rammer 147.000 dyr

Forklaringen erden at i dag fores reinsdyrene i stor stil når de er på vinterbeite. Dyrene blir foret med kraftfor (pellets), høy og rundballefor. Ifølge opplysninger fra «Felleskjøpet» ble det i 2024 solgt over 8000 tonn kraftfor til den reindriftsamiske reindriften. Fram til 31.10. i 2025 er det blitt solgt 7 902 tonn kraftfor til den reindriftssamiske reindriften. (Kilde Ressursregnskapet. Rapport nr. 39/2025.)

I tillegg er det blitt kjøpt inn store mengder høy og rundballefor, men det har jeg ikke klart å fremskaffe tall på. Reinsdyrene kan ikke fores bare på kraftfor for da får de fordøyelsesproblemer. Når det er lite å beite på, på bakken om vinteren, må dyrene derfor også fores med høy og rundballefor.

JARL HELLESVIK, bio

RUF viser tilnedising av Indre-Finnmark, men hvor mye hjelper det om området ikke blir nediset? Området er jo nærmest nedbeitet. I Indre Finnmark har andelen lavmark, (områder med reinlav) i prosent av totalarealet, gått ned fra 19% i 1987 til 5,8% i 2023. (Kilde: Ressursregnskapet s. 21)

Den klimaendringen/temperaturstigningen som har vært, er både positiv og negativ for reinsdyrene.

Det positiveer at sommerbeitesesongen er blitt lengre og at gras og urter vokser bedre pga. øket CO2-innehold i lufta.

Det negative er at sjansen for nedising av vinterbeiteområdene er blitt større pga. temperaturøkningen.

RUF forteller at 3063 personer er tilknyttet den reindriftsamiske reindriften. RUF sikter nok her til antallet reinmerker som er blitt utdelt. Dette er en villedende fremstilling, fordi den får uinnvidde personer til å tro at det finnes omkring 3000 reindriftssamer i Norge. RUF har ikke oppgitt hvor mange som har reindrift som eneinntekt eller som hovedinntekt.

Med utgangspunkt det var 926 i 2024 årsverk i den reindriftsamiske reindriften , antar jeg at det er et sted mellom 1000 og 1500 personer som har reindrift som eneinntekt eller hovedinntekt. RUF burde oppgi hvor mange personer som har reindrift som hovedinntekt og som eneinntekt, slik som en gjør i fiskeriene.

Å betegne en person som ikke har reindrift som eneinntekt eller hovedinntekt som en reindriftssame er villedende/misvisende. En samisk person som for eksempel er en lege og eier 20 reinsdyr, er selvsagt ikke en reindriftsutøver/reindriftsame, men en person som utøver et legeyrke/er en lege.

Reintallet tilden enkelte siida/distrikt fastsettes utfra beitegrunnlaget som er på sommersiida-områdene. Altså på de enkelte sommerbeiteområdene til de forskjellige gruppene/distriktene av reindriftssamer. Det naturlige burde jo være å fastsette de maksimale reinsdyrtallene utfra det som er minimumsfaktoren når det gjelder beite. Det er vinterbeiteområdene som utgjør minimumsfaktorene. Å fastsette maksimalantallet reinsdyr for en siida utfra sommerbeitepotensialet, fører derfor naturligvis til at det blir for mange reinsdyr på vinterbeiteområdene. Noe som jo forklarer hvorfor det fores mer og mer med kraftfor, gras og høy på vinterbeiteområdene.

Myndighetene har,som en kan se, en god del å ta tak i om den lovfestede målsettingen i formålsparagrafen i reindriftsloven om en økologisk-, økonomisk- og kulturell bærekraftig reindriftsamisk reindrift skal kunne oppnås. Men bryr myndighetene seg om denne lovfestede målsettingen? Er det bare kakepynt for dem?