Herold

Dette leserinnlegget er et tilsvar på debattinnlegg fra Marianne Klever Næss om at vi skal holde oss til fakta:

La oss holde oss til fakta – det er ikke solgt unna «masse kommunale boliger»

Det skal vi gjøre, alle sammen.

Jeg beklager derfor uforbeholdent og på det sterkeste at jeg har formulert meg upresist til journalisten som ga rom for en misforståelse.

Intervjuet foregikk mens jeg stod opptatt med andre ting og jeg hadde egentlig ikke tid til å svare. Ikke hadde jeg lest saken jeg ble bedt om å kommentere heller, og det ga jeg beskjed om, så jeg hadde litt vanskeligheter med å uttale meg i utgangspunktet.

Uteliggeren møtes med lunken politikerrespons

Jeg har vært i dialog med journalisten som sier at jeg sa det var solgt unna "masse", så da har jeg uttrykt meg særdeles dårlig, og det beklager jeg. Jeg erindret noe annet, men kan forklare hva som var min intensjon med svaret.

Min intensjon var å peke på at det selges unna kommunale eiendommer for tiden som jeg mener er med på å legge et press på tjenestene som vil stå seg videre fremover. Torsnes sykehjem og Furutun (som skulle brukes til avlastning) er gode eksempler på det. Men da snakker jeg om kommunale eiendommer som helhet, ikke som kommunale boliger.

Jeg skal gjøre mitt ytterste for å uttrykke meg tydeligere neste gang. Vi kan alle gjøre feil. Her gjorde jeg feil.

Så vil jeg snakke videre om det viktige i saken: At vi har et ansvar for at alle har et tak over hodet, og at vi må jobbe for å finne gode løsninger der hvor eksisterende løsninger ikke er tilstrekkelige. Der har vi nok ulike tilnærminger, vi i SV og dere i Høyre.

Vi kommer til å stille spørsmål om dette i neste Samfunnsutvalg, for å se om det er ting vi kan gjøre politisk for å bedre situasjonen. For uansett hva som er årsak til at noen sover ufrivillig utendørs, så kan vi i alle fall og forhåpentligvis være enige om at slik skal det ikke være.

Dette er en viktig sak som er belyst, og jeg har stor respekt for mannen som forteller sin fortvilende historie til avisa. Det er slike saker som bør vekke et sterkt engasjement i politikere, for hvis vi ikke kan være ombudspersoner for dem som trenger oss mest, hvem er vi det for da?