Herold

Hele systemet som rekrutterer folk inn i politiske posisjoner, og derav mulig ledelse, burde kanskje tas i et mer kritisk søkelys.

Ulike ekstreme uttalelser fra ungdomsorganisasjonene i norsk politikk, er kanskje primært uttrykk for et mer grunnleggende problem.

Den siste tiden har ungdomslagene til to av de mer profilerte politiske partiene, her i landet, kommet med endel nokså spesielle uttalelser i riksmediene.

Mens Rød Ungdom, blant svært mye annet, graver seg ned i temmelig oppsiktsvekkende og morbide juridisk føringer, vedrørende kvinners reproduksjon; flørter deres motsatser, på høyresiden av norsk politikk, med legalisering av nedgravde sprenglegemer, dog tiltenkt benyttet langt avsted, langt nord og øst for partiets utpregede kjerneområder, noe retorikken i utspillet, bærer et umiskjennelig preg av.

Det er mulig det kan argumenteres for at det er bra at politikken også har en lekegrind å by på, slik disse ungdomsfløyene, til fulle, representerer og eksemplifiserer, der juvenilt overmot kan få utløp og ventileres uten særlig risiko for vidstrakte konsekvenser.

Samtidig, er det ikke til å komme bort fra, at den siste tidens temmelig oppsiktsvekkende uttalelser fra nevnte ungdomsfløyer, også gir grunn til bekymring for hvilke type ungdommer som tiltrekkes av politiske organisasjoner og etterhvert innehar verv der, samt med tiden, kan avansere til posisjoner på høyere nivå i samfunnet.

I en verden der egnethet for politiske roller, stadig aktualiseres i samtiden, er det verdt å ofre en tanke hvem som, i bunn og grunn og basal natur, er skikket til å inneha posisjoner som eventuelt kan gi dem innflytelse og makt.

Med Unge Høyre og Rød Ungdoms uttalelser, i friskt minne, er det lett å tenke at fremtiden, tildels, ikke ser spesielt lys ut for norsk politikk. I det minste, er det antagbart at det er reelle utfordringer å spore, hva gjelder rekruttering.

Innenfor militær strategi, vektlegges ofte forsyningslinjer som vesentlige aspekter.

I et lengre perspektiv, og i overført betydning, kan også politikken sies å ha sine forsyningslinjer av politikere, der ungdomsorganisasjonene spiller en ikke helt uvesentlig rolle.

En kan spørre seg hvorvidt intelligent ungdom, med velutviklede sjelsevner, ønsker noen som helst befatning med ungdomsorganisasjoner som sprer såpass ytterliggående budskap som det både Unge Høyre og Rød Ungdom tydelig eksemplifiserer, og om disse organisasjonene istedenfor er som fugleskremsler å regne, for alle unge med vett og forstand noenlunde i behold.

Slik samfunnet i dag er lagt opp, kan ungdommene som engasjerer seg i ungdomsorganisasjonene, etterhvert få lederstillinger, på langt høyere politisk nivå, såfremt de velger, samt arbeider, for å bli værende i politikken.

Rundt i hvor stor grad dette avviker fra, og i det hele tatt kan sammenlignes med mer biologisk/zoologisk basert lederutvelgelse, er nok meningene ganske delte.

Ledelsesroller, på høyere nivå i politikken, er dessuten ofte et springbrett videre for ledende roller i organisasjoner som gjerne i stor grad baserer seg på, eller er tuftet på midler fra det offentlige.

De siste månedenes høyprofilerte avsløringer av diverse kompromitterende epost-korrespondanse, fra forrige tiår, setter spørsmålstegn ved helt grunnleggende vurderingsevner for de som innehar/har innehatt slike posisjoner. Her snakker en også om tidligere norske toppolitikere som virkelig har gått gradene i politikken, og i sin tid hadde lederroller i ungdomslagene til deres respektive politiske partier.

I en relativt kaotisk verdensituasjon, er det verdt å stille spørsmål ved hvorvidt det moderne samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, uavhengig av ideologisk retning, legger nok flid og brodd i å velge ut sine respektive kandidater for politisk ledelse og tilsvarende.

Hele systemet som rekrutterer folk inn i politiske posisjoner, og derav mulig ledelse, burde kanskje tas i et mer kritisk søkelys:

Det hjelper, som kjent, ikke om skuta er aldri så tett, dersom de som ender ved roret, og deromkring, hverken har evner eller forutsetning for å navigere rett.