Herold

Altfor lenge har yrkesfag blitt behandlet som et reservevalg.

Norge står midt i en fagarbeiderkrise. Det kan kanskje høres litt ut som et politisk slagord, men det er dessverre realiteten vi lever i allerede i dag.

For vi kan diskutere budsjetter, strategier og framtidsplaner så mye vi vil, men en ting er sikkert: du bygger ikke et godt samfunn uten fagfolk!

Det hjelper lite med gode planer hvis det ikke finnes elektrikere til å koble strømmen, rørleggere til å fikse vannet eller helsefagarbeidere til å ta vare på folk når de trenger det mest.

Likevel er det nettopp dit vi er på vei.

Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå, kan Norge mangle mellom 85 og 90 tusen fagarbeidere innen 2035. Allerede i dag mangler vi rundt 20 tusen. Dette er med andre ord ikke en liten utfordring, men en stor krise.

Bedrifter sliter med å få tak i folk. Sykehus sliter med bemanning. Kommuner sliter med å levere grunnleggende tjenester. Og samtidig sliter mange ungdommer med å få seg læreplass, selv om de velger yrkesfag og gjør alt riktig.

Det er en dobbel urettferdighet. Samfunnet trenger fagfolk, men ungdom som faktisk vil bli det, blir møtt med stengte dører.

Derfor trenger vi et yrkesfagsløft.

Yrkesfag skal ikke være et B-alternativ

Altfor lenge har yrkesfag blitt behandlet som et reservevalg. Som om studiespesialisering er for de som vet hva de vil bli, mens yrkesfag er for de som enten ikke er så skoleflink eller ikke vet hva de skal gjøre i livet.

Det er ikke bare respektløst. Det er farlig.

Yrkesfag er ikke et B-alternativ. Det er ryggraden i hele samfunnet vårt. Det er fagarbeiderne som holder hjulene i gang. Det er de som bygger husene, fikser infrastrukturen, holder industrien i live, og sørger for at eldre og syke får den hjelpen de trenger.

Hvis vi virkelig mener at fagarbeidere er viktige, må vi begynne å behandle yrkesfag som det også.

Mer praksis, mindre studiespes med verktøy

Mange yrkesfagelever opplever at skolehverdagen blir altfor teoritung. Man velger yrkesfag fordi man vil jobbe praktisk og lære gjennom å gjøre, men ender opp med en skolehverdag som minner mer om studiespesialisering.

Det gir ikke mening.

Vi trenger ikke mer diktanalyse og five paragraph essay på yrkesfag. Vi trenger kompetanse som faktisk er relevant i arbeidslivet. Mer praksis, mer arbeid med utstyr, og mer samarbeid med bedrifter og næringsliv.

Hvis vi vil at flere skal fullføre, må vi gjøre opplæringa mer motiverende, mer praktisk og mer virkelighetsnær.

Flere læreplasser

Læreplass er nøkkelen til fagbrev. Likevel er det altfor mange som opplever å bli stående uten, selv om de gjorde alt riktig.

Og det er helt absurd.

Norge mangler fagarbeidere, men klarer ikke engang å gi ungdom læreplass. Da er det ikke ungdommen det er noe feil med, det er systemet.

Vi må få flere læreplasser og tettere samarbeid med næringslivet. Kommuner og fylkeskommuner må stille tydeligere krav ved offentlige anbud. Hvis bedrifter skal vinne kontrakter, må de også ta ansvar for å utdanne framtidas arbeidskraft.

Det skal ikke koste tusenvis å velge yrkesfag

Selv om vi i dag har utstyrstipend, må dessverre mange yrkesfagelever betale flere tusen kroner for verktøy, arbeidsklær og utstyr fra egen lomme.

Det er helt bakvendt at noen elever skal ha råd til det beste utstyret, mens noen må finne det billigste alternativet, ofte noe gammelt og brukt, og som derfor kan gjøre undervisningen mer utfordrende.

Yrkesfag er nesten blitt til et klassespørsmål.

Det skal ikke ha noe å si om hvor god råd du eller foreldrene dine har. Vi må sørge for at utstyr som er nødvendig for utdanninga blir gratis eller dekket, slik at alle har lik mulighet til å velge yrkesfag.

Førerkort er ikke luksus

I arbeidslivet er er førerkort sjelden en bonus. det er ofte et krav. Det er rett og slett nødvendig for å få jobb, spesielt i Finnmark der avstandene er store og kollektivtilbudet ikke er tilstrekkelig. Det er tross alt ganske vanskelig å ta med seg stillasen på bussen.

Likevel koster førerkort titusenvis av kroner. For mange ungdommer blir det en vegg de ikke klarer å komme seg over. Resultater er at flinke folk blir stående uten jobb. Ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi de mangler penger.

Derfor må vi gjøre det mulig å ta kjøreopplæring som en del av utdanninga.

Et yrkesfagsløft er ikke valgfritt, men nødvendig

Hvis Norge kan mangle 90 tusen fagarbeidere om bare ti år, er dette ikke noe vi vil, det er noe vi må gjøre.

Hvis vi vil ha trygg velferd, sterke kommuner, industri i utvikling og arbeidsplasser i hele landet, må vi satse på yrkesfag.

Skal vi bygge Norge, må vi bygge fagfolk AUF i Finnmark mener tiden for prat er over. Nå trengs det handling.

Et yrkesfagsløft handler om stolthet. Om muligheter. Om framtiden. Og om at ungdom som velger å bygge samfunnet vårt, skal få støtte, ikke hindringer.