Herold

Vi skylder barna våre å få dette til, uansett utfall.

Debatten om skolestrukturen i Sigdal kommune engasjerer mange. Det er høyst forståelig! Skolen er ikke bare et bygg; den er en viktig del av nærmiljøet og hverdagen til både barn og voksne.

Men midt i alle meninger, bekymringer og sterke følelser, er det én ting vi ikke må glemme: Hva er til barnas beste når beslutningen faktisk er et faktum?

Uansett hvilket alternativ som til slutt blir bestemt, vil det få konsekvenser. Noen vil oppleve lettelse, andre skuffelse. Slik er det i alle store saker som berører et lokalsamfunn. Men for barna er det imidlertid ikke selve avgjørelsen om skolestruktur som betyr mest på sikt – det er hvordan vi voksne velger å møte den.

Vi skylder barna våre å stå samlet når beslutningen er tatt.

Det betyr ikke at alle må være enige. Uenighet er en naturlig og viktig del av et levende lokalsamfunn. Men når avgjørelsen foreligger, må vi klare å løfte blikket fra konflikten og over på det som virkelig betyr noe: Å skape trygge, gode og inkluderende skolemiljøer, uavhengig av om det blir sammenslåing eller ikke.

Barn merker hvordan vi voksne snakker. De får med seg stemninger, holdninger og konflikter. Hvis vi fortsetter å dyrke uenigheten etter at beslutningen er tatt, risikerer vi at det er barna som blir sittende igjen med uroen.

Derfor er det vårt ansvar å bidra til ro, samarbeid og fremtidstro.

Vi må snakke til og om hverandre på en måte som gjør at samfunnet fungerer best mulig i fremtiden. Vi må holde en positiv tone som støtter lærere og skoleledelse i en eventuell omstilling. Vi må rett og slett være voksne som bygger opp troen på at det som er bestemt, faktisk vil bli bra.

For til syvende og sist handler ikke denne saken om verken bygninger eller kart. Den handler om barnas hverdag, læring og trivsel.

Uansett hva utfallet blir – vi skylder barna våre å gjøre det beste ut av det.