Herold

Diskusjonene har vært mange rundt aldersgrense for barn i sosiale medier, og nå slår Arbeiderparti-regjeringen et nytt slag for å få høyere aldersgrense på plattformer som Facebook, Snapchat og TikTok.

(Moss Avis) – Jeg kan nå bekrefte at vi planlegger å fremme et lovforslag for Stortinget innen utgangen av året, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding fredag.

Statsministeren forklarer at de legger fram loven fordi de ønsker en barndom der barn får være barn.

– Lek, vennskap og hverdagen må ikke bli overtatt av algoritmer og skjermer. Dette er et viktig grep for å trygge barns digitale hverdag, sier Støre.

Får tilgang når de er 15 år

Regjeringen rapporterer om stor respons da forslaget om aldersgrense for sosiale medier var på høring i fjor. Etter å ha lyttet til innspill om at alle barn i et årskull må bli behandlet likt, foreslår de at aldersgrensen knyttes til 1. januar i det året man fyller 16 år.

Det betyr at hele skoletrinn får tilgang samtidig og elevene vil være 15 år når de får tilgang.

Barne- og familieminister Lene Vågslid trekker fram at det er viktig for henne å både beskytte barna bedre i det digitale, og å lytte til ungdommenes stemme.

– Jeg forstår at sosiale medier kan være en viktig sosial arena. Vi vil ivareta inkludering og samhold. Derfor foreslår vi at skillet går ved årstall og ikke fødselsdato, slik at årskullene får like muligheter, uavhengig av når på året ungdommene er født, forklarer barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Vil holde selskapene ansvarlige

Ifølge pressemeldingen er Norge blant de første landene i Europa som legger fram et lovforslag om aldersgrense, og flere land vurderer nå lignende regulering.

Regjeringen vil fastsette en nasjonal aldersgrense som gir selskapene ansvar for å verifisere brukernes alder, og legger til grunn at EUs forordning om digitale tjenester (DSA) vil gjøre at plikten til å overholde aldersgrensen faller på plattformene, som må bruke aldersverifisering.

– Dette er i tråd med lignende lovforslag som blant annet er på trappene i Frankrike, påpeker regjeringen.

Videre i pressemeldingen pekes det på at andelen barn som har mobiltelefon og som benytter sosiale medier har gått ned, og at det er mye som tyder på at tiltak som nasjonale skjermråd og anbefalinger om mobilfrie skoler har hatt effekt.

Innføring i to trinn

Full håndheving av lovforslaget vil tre i kraft når DSA er gjennomført i norsk rett, men regjeringen forventer at tilbyderne følger loven fra første dag.

– Jeg er overbevist om at vi får dette på plass. Norge står ikke alene, flere europeiske land, som Frankrike, Danmark, Spania og Portugal, vurderer lignende modeller, og EU viser tydelig støtte til strengere reguleringer. Vi er i front i Europa, og det skal vi fortsette å være, sier Vågslid.

Regjeringen tar sikte på å sende lovforslaget på EØS-høring før sommeren. Høringsperioden varer normalt i tre måneder.