Herold

Kjøperne holder markedet i gang. Mange av dem finnes i ressurssterke miljøer på Oslo vest.

En samlet norsk offentlighet er bekymret for gjengkriminalitet og at unger dras inn i gjengene. Det er snakk om store mengder penger der narkotika er en vesentlig faktor. Ropet etter mer politi og fengsling av ungdomskriminelle jaller i veggene.

Tidligere har vi fått fiksjonen gjennom TV-serien Exit. Nå har vi gjennom rettssaken mot Marius Høiby blitt foret med detaljer fra partymiljøene på Oslo vest.

Se vestover

Professor Willy Pedersen, ledende ekspert på dopbruk i Norge, etterlyser i en kronikk i Aftenposten 17. februar økt fokus på Oslo vest. Når narkotika, vold og gjengkriminalitet diskuteres rettes oppmerksomheten raskt mot øst, mot ungdomsmiljøer, bydeler og gater der problemene synes.

Så kommer kravene om mer politi, strengere kontroll og hardere reaksjoner. Altfor sjelden snakker vi om dem som holder markedet i gang: kjøperne. Mange av dem finnes i ressurssterke miljøer på Oslo vest.

Delta i OsloDebatten

Skjevheten i oppmerksomhet

Det er en behagelig løgn at dopbruk blant vellykkede unge og voksne er et privat valg uten større konsekvenser. Sannheten er at hver stripe kokain, hver pose og hver pille også er penger inn i en økonomi bygget på vold, trusler, rekruttering og utnytting.

Narkotikahandel er kapitalisme i sin råeste form: Så lenge noen vil kjøpe og fortjenesten er stor nok, vil andre sørge for å selge. Bakmenn, smuglere og selgere lever ikke av idealisme. De lever av kunder. Og den beste kunden er den som ikke lager trøbbel.

Willy Pedersen peker på skjevheten i oppmerksomhet mellom øst og vest. Fokus for politi og andre myndigheter har vært østkanten. I vest er det begrenset politinærvær og folk derfra blir sjelden straffet. Vi vet at kokain flyter på enkelte utesteder, men det blir gjort lite med det.

Dopdebut med et skjær av glamour

Det er fortsatt slik at narkotika brukes av et lite mindretall. Fra undersøkelser av blant annet avløpsvannet, vet vi at bruken av f.eks. kokain er høyere i Oslo vest enn i øst. Samtidig ser vi en farlig normalisering.

Dop omtales i enkelte miljøer som noe spennende, eksklusivt og sosialt akseptabelt. Da blir det vanskeligere å si nei. Det gjelder også unge.

For noen kan russetida bli en arena der gruppepress, jakt på tilhørighet og ønsket om å være med gjør dopdebut lettere.

Både i vest og øst finnes foreldre og andre voksne som ser, hører og vet – men som ikke reagerer. Noen vil ikke vite. Noen bagatelliserer. Noen lar seg til og med fascinere av miljøer der sex, rus og grenseløshet får et skjær av glamour.

Noen voksne hjemme?

Kampen mot narkotika vinnes ikke bare med politiaksjoner mot smuglere og selgere. Så lenge etterspørselen består, vil dopet finnes veien til markedet.

Derfor må vi snakke om hele verdikjeden. Ikke bare om dem som selger men også om dem som kjøper; ikke bare om ungdom som rekrutteres, men om voksne som tier; ikke bare om kriminalitet i øst, men om etterspørsel i vest.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Et glass rosé i solnedgangen og litt kokain

Rykter settes ut. Venner viker unna. Men de anmelder aldri

«Om jeg finner ut at du eller noen her bruker rus, så knekker jeg nesa på dere»

På Oslo S merkes det. Vekteren ser uroen med en gang