Nei til aldersgrense
Å holde ungdommer helt opp til 16 år utenfor sosiale medier, er ikke bare uklokt. Det er direkte autoritært.
Regjeringen legger all sin prestisje i å få gjennomført en lov om aldersgrense på sosiale medier. Denne gangen er det dessverre grunn til å tro at den får stortingsflertallet med seg.
Forslaget om å innføre en 16-årsaldersgrense for å bruke sosiale medier rokker ved en rekke prinsipielt viktige rettigheter, ikke minst ungdommers rett og mulighet til å ta del i viktige diskusjoner i samfunnet. Disse samtalene skjer ikke via tekstmeldinger eller i papiravisene.
Selve verifiseringsprosessen er det også knyttet mange problematiske sider til. Hvor mye privat informasjon må deles og med hvem? Dette vil jo også gjelde alle, fordi også voksne må verifisere sin alder.
Her blir også familiers rett til selv å regulere skjermbruken overkjørt. Hvorfor aldersgrensen faktisk er satt høyere enn for eksempel den kriminelle lavalder, går det også an å stille spørsmål ved.
Så har vi de praktiske sidene. Det vil selvsagt ikke ta lang tid før noen finner omveier inn på plattformene eller det popper opp alternativer. I tillegg kommer grensedragningen mellom hva som er sosiale medier og hva som ikke er det. Hvorfor skal Youtube være forbudt, men ikke Netflix eller TV 2 Play? Hvorfor skal det ikke være mulig å chatte på Snapchat, når det kan gjøres i spilluniversene og på Vipps?
Denne reguleringen er viktig for regjeringen. I fjorårets valgkamp hadde både statsministeren og en rekke statsråder et slags korstog gjennom landet for å få ned mobilbruk blant unge og for å innføre en aldersgrense. Forslaget fra regjeringens eget skjermbruksutvalg i 2024 om å ikke ha en fast aldersgrense, ble, som Dagbladet antok, straks lagt i skuffen. Redd Barnas bekymring for en aldersgrense er bastant avvist fra første øyeblikk.
Det er ingen grunn til å avvise at deler av barn og unges bruk av sosiale medier er både uheldig og skadelig. Langt på vei er situasjonen skapt av teknologiselskapene selv, med måten de kynisk har rettet seg mot barn på. Dette er også et tema i andre land, men det er ingen grunn til at Norge skal gå først her. Dessuten er alle de positive sidene ved sosiale medier neglisjert i forslaget.
Stortinget, som blant annet består av flere representanter som ikke kan oppføre seg skikkelig i sosiale medier, kommer i det vesentlige og i resultatet til å støtte regjeringens autoritære forslag. Å møte unge med en stadig mer restriktiv forbudslinje, er feil medisin. Dette er nemlig problemstillinger samfunnet kunne funnet ut av på langt bedre måte enn disse svært inngripende tiltakene, som i tillegg lukter sterkt av symbolpolitikk.