Har fått nok
Epstein, schmepstein. Å late som ingenting er åpenbart den nye normalen hos det norske kongehuset. Da må vi lese mellom linjene.
I dag er det på slaget 12 uker siden det amerikanske justisdepartementet slapp 3 millioner sider, 2000 videoer og 180 000 bilder fra de såkalte Epstein-filene. Tolv uker som mildt sagt har vært en berg-og-dalbane for det norske kongehuset, da det ble klart at Mette-Marits relasjon til overgriperen Jeffrey Epstein var mer fortrolig enn tidligere kjent.
Tolv uker der norsk offentlighet har bedt om mer informasjon, men fått knapper og glansbilder. Tolv uker der de ubesvarte spørsmålene om hennes relasjon til Epstein har hengt over Mette-Marit og resten av kongehuset som dårlig fylleånde dagen derpå.
Men den siste uka har det blitt tydelig at Slottet har fått nok. De gidder rett og slett ikke denne skandalen lenger. Kronprins Haakon, som det siste året har blitt flinkere og flinkere til å svare på spørsmål fra pressen, er igjen taus som en østers. Da det belgiske kongeparet for noen uker siden var på besøk i Norge, var det åpenbart at kongehuset testet ut business as usual. Det gikk overraskende greit. Derfor var det også umulig å ikke tenke at det Mette-Marit gjorde da hun torsdag åpnet Fosse-festen på Slottet, var et forsøk på å sette spikeren i Epstein-kista en gang for alle.
Festen var til ære for nobelprisvinner Jon Fosse, Fosse-prisvinner Paula Stevens og Fosse-foredragsholder Marilynne Robinson.
«Både Jon Fosse og Marilynne Robinson er kristne forfattere», sa Mette-Marit. «De skriver begge fra et sted der troen har en dyp, eksistensiell betydning. Et tilbakevendende tema hos de begge er nåden».
Mette-Marit siterte fra Jon Fosses dikt «Finst det ei meining over desse tinga». Hun var åpenbart beveget da hun leste diktets siste setninger.
«For det er ei meining over desse tinga. For det er ei meining over liva våre. For alt er nåde», leste kronprinsessen.
Med tanke på alt Mette-Marit har vært gjennom de siste årene, er det ikke så rart hun ble rørt av Jon Fosses vakre, vakre dikt. Diktet handler om å finne mening, og at denne meningen kanskje ligger både innenfor og utenfor oss selv, i nåden.
Ber Mette-Marit om nåde? Kanskje man kan tolke det slik: I tolv uker har en nådeløs norsk offentlighet krevd svar hun ikke har ønsket å gi. Nå er det åpenbart at hun ber om en slags ro.
Men man kan også tolke det på et annet vis, og denne er muligens mer i tråd med Jon Fosse: Nåden er en dypere og mer mangefasettert kraft som handler om menneskets relasjon til gud. Her kan tilgivelsen bare komme fra gud. Du trenger ikke engang å fortjene den.
I dette universet er det egentlig irrelevant om Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim og Høyres Kristin Clemet krangler om Haakon må svare på Mette-Marit-spørsmål eller ikke. Livet går videre uansett.
Dette er åpenbart Slottets nye strategi.
Jeg er blant dem som etterlyser flere svar fra Mette-Marit. Jeg synes ikke intervjuet hun gjorde med NRK var forklarende nok. Det er synd at hun ikke benyttet seg godt nok av anledningen. Jeg mener det hadde vært klokere av kronprinsessen å rive av plasteret og komme med hver eneste pinlige avsløring, istedet for å la de ubesvarte spørsmålene henge i skjørtene på ubestemt tid.
Men jeg mener også at alle mennesker til slutt fortjener nåde, og da mener jeg selvfølgelig den sekulære varianten av ordet.
Men for å være helt ærlig, det hjelper ikke at Slottet nå har begynt å late som om ingenting har skjedd.