Klar melding: - Dra dit pepperân gror
Hotellbuffeter, plastarmbÄnd og ubegrenset is - men ogsÄ «tomme restauranter utenfor hotellmurene». All inclusive-feriene vekker sterke meninger, men er det egentlig sÄ ille?
Kort fortalt
All inclusive-ferier blir stadig mer populĂŠre blant nordmenn, men skaper debatt om lokal Ăžkonomi.
Journalist Leo Lunde kritiserer konseptet for Ä skade lokale nÊringer pÄ KanariÞyene.
Reiselivsbransjen forsvarer all inclusive, og hevder at turister fortsatt bruker penger utenfor hotellene.
Anne MĂžrk-LĂžwengreen fra TUI mener all inclusive gir luksus og variasjon, og at trenden er i ferd med Ă„ snu.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
All inclusive-feriene har de siste Ära faktisk blitt stadig mer populÊre blant nordmenn - enten reisemÄlet er KanariÞyene, Hellas eller eksotiske Þyer langt borte.
Alt er inkludert, alt er ordnet, og mange setter pris pÄ Ä slippe praktiske bekymringer i ferien. Men bak bufféene og solsengene ligger en Þkende debatt:
Hva skjer egentlig nÄr feriegjestene blir «vÊrende innenfor hotellmurene» og lokalbefolkningen ser stadig mindre til inntektene turismen skulle bringe? Eller er dette egentlig bare en myte?
Canariavisen-journalist Leo Lunde mener det er pÄ hÞy tid Ä se nÊrmere pÄ hvordan all inclusive pÄvirker de populÊre ferieÞyene. Samtidig forsvarer reiselivsbransjen konseptet og peker pÄ at dagens reisende bÄde utforsker og bruker penger utenfor hotellene - bare med litt mer ro i skuldrene.
FrarÄder all inclusive
All inclusive-turismen har vokst seg enorm pÄ KanariÞyene, ifÞlge Lunde.
Selv om nordmenn generelt bĂ„de er reisevante og viser stor respekt for bĂ„de Ăžyene og befolkningen der, er det Ă©n ferieform han vil sende «dit pepperân gror»: all inclusive.
- Jeg forstÄr selvsagt at ordningen virker enkel og trygg, spesielt for barnefamilier. Men det er fÞrst nÄr du beveger deg ut av hotellomrÄdet og bruker lokale tjenester at ferien fÄr en positiv effekt pÄ den lokale Þkonomien, sier Lunde til DinSide.
IfÞlge ham er mange av de store hotellkompleksene eid av utenlandske selskaper, og mye av pengene som legges igjen forsvinner dermed ut av regionen. Resultatet er en «lekkasje av kapital» som i stedet burde kommet den lokale befolkningen til gode.
- Reis rundt og opplev de ulike delene av Þya. Spis pÄ lokale restauranter og stÞtt dem som faktisk bor og jobber her. Hadde flere gjort det, kunne nordmenn bidratt med en langt stÞrre del av kaka til kanarierne, er hans klare oppfordring.
Det Canariavisen-journalisten mener er det stÞrste problemet med all inclusive-ferien, er likevel ringvirkningene for det lokale nÊringslivet. NÄr gjestene holder seg innenfor hotellmurene, rammes ikke bare restauranter og utesteder, men ogsÄ butikker, transportÞrer og andre tjenester som lever av turistenes tilstedevÊrelse, mener han.
- Jeg har forstÄelse for at mange, sÊrlig barnefamilier, setter pris pÄ forutsigbarhet. Men det er like forutsigbart at lokale bedrifter fÄr det vanskeligere nÄr turismen blir for sentralisert, sier Lunde.
Han legger heller ikke skjul pÄ at han personlig synes konseptet er kjedelig.
- à ligge pÄ ett sted hele ferien, spise samme mat dag etter dag og nesten ikke se noe av Þya - det er synd. KanariÞyene har sÄ utrolig mye mer Ä by pÄ enn hotellbuffeter og solsenger.
Svar pÄ tiltale
Men er det virkelig sÄ ille med ferie der alt er inkludert? DinSide mÄtte finne en som kunne forsvare reisemÄten og TUIs Anne MÞrk-LÞwengreen var ikke vond Ä be.
- Hvilke tilbakemeldinger fÄr dere fra kunder som bestiller all inclusive?
â Mange synes det er skikkelig luksus Ă„ vite at maten er ordnet pĂ„ forhĂ„nd, sĂ„ de kan bruke ferien pĂ„ Ă„ slappe av i stedet for Ă„ jakte pĂ„ neste mĂ„ltid. Nordmenn er kvalitetsbevisste og unner seg gjerne litt ekstra nĂ„r vi fĂžrst har ferie. Velger du et hotell med hĂžy standard fra fire stjerner og oppover, har ogsĂ„ maten topp kvalitet.
Hun mener det er en gammeldags holdning Ă„ mene at all inclusive-gjestene spiser den samme maten dag etter dag.
- I dag er det stor variasjon, temakvelder og ofte flere à la carte-restauranter Ä velge mellom. All inclusive handler ikke om Ä spise det samme hver dag, men om Ä slippe Ä lure pÄ hva og hvor man skal spise. NÄr det er sagt, vil noen kanskje ha det samme hver dag ogsÄ, og det er selvsagt helt greit, forteller hun.
- Ingen boble
MÞrk-LÞwengreen kjÞper heller ikke argumentet om at gjestene verken legger igjen penger eller opplever reisemÄlet i sÊrlig grad.
- De aller fleste nordmenn bruker hotellet som base, ikke som boble. De drar pÄ utflukter, gÄr pÄ marked, trener, soler seg, spiser ute og opplever omrÄdet. Det er fÄ som bare spiser pÄ hotellet, selv om alle mÄltider er inkludert.
- Selv pleier jeg alltid Ä finne et par gode restauranter pÄ forhÄnd som jeg har lyst til Ä teste, enten via tips fra venner, kollegaer eller Tripadvisor.
«Alle» vil ha all inclusive
Og mens enkelte skyr all inclusive som pesten, er det andre som omfavner reisemÄten. Som DinSide tidligere har omtalt, er trenden nemlig i ferd med Ä snu.
IfĂžlge MĂžrk-LĂžwengreen er det ikke bare barnefamilier som velger det.
- NÄ vil egentlig alle ha all inclusive. Det gjelder barnefamilier, voksne par pÄ drÞmmereise til Maldivene og ogsÄ generasjon Z. For mange er dette fÞrstevalget. Restaurantjungelen pÄ feriesteder kan vÊre krevende Ä navigere i, sÄ det er rett og slett deilig Ä slippe. Det handler om at folk vil ha ferie pÄ ferie, ikke flere ting Ä passe pÄ, understreker hun.