Herold

Vi begynner å nærme oss måneden for Pride. Det merkes i kommunen at det trappes opp både gjennom interne instrukser, rekvesitter og uttallelser i mediene. I år er det forventet at det i Nordre Follo skal bli en større markering enn noen gang. Som trebarnsmor i kommunen selv er det flere ting jeg savner i denne debatten. Hvor er informasjonen til alle oss som ikke ønsker at barna våre skal være en bit av en politisk arena i offentlige pålagte institusjoner? Tvungen Pride på skolen bryter med rettighetene etter opplæringsloven.Det må informeres til foreldre og elever som ikke ønsker å delta i Pride-markeringer eller ønsker at flagget skal være en del av skolehverdagen ikke trenger det. De er heller ikke alene. Faktisk viser meningsmålinger fra de tre siste årene at majoriteten av befolkningen ikke ønsker at Pride tvinges inn i skoler og barnehager som en obligatorisk markering. De fleste vet heller ikke at de har rettigheter både som foreldre og elever til å ikke bli påtvunget politiske markeringer eller til å måtte velge side i verdispørsmål som bryter med deres egen overbevisning.

Dette er en debatt som fort blir vanskelig å ta. Ikke fordi spørsmålene er urimelige, men fordi reaksjonene ofte blir sterke. Likevel er det nettopp sånne spørsmål vi må tørre å stille. For hva er egentlig Pride i skolen? Pride fremstilles ofte som en markering av inkludering, mangfold og kjærlighet – og for mange er det også det. Samtidig kan vi ikke skyve under en stol at Pride er organisert og drevet av FRI som er en interesseorganisasjon med tydelige politiske mål. Det betyr at det ikke bare er en nøytral markering, men også en del av en større samfunnsdebatt.

For meg oppstår det da et viktig spørsmål. Er det riktig at skolen, som skal være et felleskap for alle, aktivt deltar i politiske markeringer? Skolen er en institusjon man ikke kan velge bort. Nettopp derfor stilles det ekstra strenge krav til nøytralitet og respekt for ulike syn.

Elever kommer fra forskjellige hjem, med ulike verdier, tro og overbevisninger. For noen oppleves Pride som positivt. For andre kan det oppleves som noe de ikke ønsker å identifisere seg med. Hva gjør man da?

I praksis opplever enkelte foreldre og elever at det er vanskelig å si nei. At det å stille spørsmål ved Pride fort blir tolket som mangel på respekt eller toleranse. Men det bør være rom for uenighet også i slike spørsmål. Dette handler ikke om å være mot verken enkeltmennesker eller homofili, men om prinsippet om valgfrihet og ytringsrom. Det har med tiden også blitt inkludert langt flere ting i Pride-markering enn homofilesrettigheter.Når Stortinget selv ikke flagger for politiske markeringer, er det ikke da legitimt å spørre hvorfor skoler og barnehager gjør det. Skal ikke nettopp disse arenaene være ekstra varsomme med å fremme bestemte standpunkter?Debatten om Pride i skolen er derfor ikke så enkel som mange vil ha det til. Den handler ikke bare om inkludering, men også om grenser for politikk, påvirkning og institusjoners rolle. Elever og foreldre har rett til å stille spørsmål og dette må de kunne gjøre uten å bli møtt med mistenkeliggjøring. For i et samfunn som verdsetter mangfold, må det også være rom for ulike meninger om hva mangfold faktisk betyr.Ønsker du ikke Pride i skole eller barnehage så kan du laste ned juridisk vurdering fra advokat og laste ned en brevmal som henvendelse til skolen enten som forelder eller som elev på stopppride.no