Herold

Debatten om Follo folkehøgskole har skapt sterke reaksjoner, og det er lett å forstå hvorfor. For mange handler dette om langt mer enn en skole. Det handler om opplevelser, utvikling, tilhørighet og et sted som har hatt stor betydning for både elever, ansatte og lokalmiljøet.

Det må vi møte med respekt.

Jeg har selv uttalt at dette er en sak som handler om mer enn bare tall. Det mener jeg fortsatt. Samtidig er det mitt ansvar som folkevalgt å ta stilling til helheten.

Follo folkehøgskole har over tid hatt et elevgrunnlag som ligger betydelig under kapasiteten på 109 elever. Målet har vært 80 elever, noe man ikke har oppnådd. Det er forsøkt flere tiltak for å øke rekrutteringen uten at utviklingen har snudd. Færre elever betyr også lavere inntekter, fordi både elevbetaling og statstilskudd følger elevtallet.

Det reiser et legitimt politisk spørsmål: Skal fylkeskommunen fortsette å eie og drifte en skole med vedvarende lavt elevgrunnlag, eller bør man vurdere andre løsninger? Alt kan ikke løses med økte bevilgninger alene.

Samtidig mener jeg det er riktig å erkjenne at prosessen i denne saken kan oppleves som brå og krevende – særlig for ansatte og elever som blir direkte berørt. Når konsekvensene er så store, vil slike prosesser alltid oppleves tunge.

Det betyr ikke nødvendigvis at beslutningen er feil, men det understreker hvor viktig det er med forutsigbarhet og god informasjon underveis.

I denne saken mener jeg det er rom for å si begge deler:At det er forståelig at reaksjonene er sterke – og at beslutningen likevel kan være riktig.

Som politikere må vi noen ganger ta beslutninger som er upopulære, fordi alternativet over tid ikke er bærekraftig. Det fritar oss ikke fra å møte mennesker med respekt, men det fritar oss heller ikke fra å ta ansvar.

Follo folkehøgskole har vært en viktig institusjon i Vestby i mange år. Det vil den også være i folks bevissthet fremover.

Men noen ganger må vi også erkjenne at ikke alle tilbud kan videreføres, selv om de betyr mye for mange.