Med nesa i mobilen
En gang jeg skulle ta bussen, fikk jeg kjeft av bussjÄfÞren fordi jeg ikke hadde billetten klar. Jeg er faktisk ganske nervÞs for kjeft. Man skulle kanskje ikke tro det, med tanke pÄ hvor mye jeg irriterer folk.
Faktisk bestemmer jeg meg ganske ofte for Ä slutte Ä mene ting. Men sÄ skjer det igjen og igjen. Det begynner Ä koke inne i hodet, og nÄr jeg setter meg ned, raser fingrene i vei, innleggene skriver seg selv og jeg er bare en tilskuer til det som dukker opp pÄ skjermen. SÄ blir folk forbanna, fordi man gÄr ikke ustraffa fra Ä vÊre kvinne som vil ha de samme rettighetene som menn, pÄpeke at jordkloden koker og at det er vÄr egen feil, eller gud forby, Ä leve livet sitt uten Ä eie en bil.
Neste gang jeg skulle ta buss, skulle jeg i alle fall ha den billetten klar. Fram med mobilen og fikle fram appen og stÄ der klar som en nÞrd. SÄ trur du ikke sjÄfÞren ser grinete pÄ meg og sier: «Neste gang du stÄr og glor ned i den telefonen, sÄ stopper jeg ikke.»
Jammen for svarte, da! Det er jo dere, busselskapet, som har laga det sÄnn at jeg mÄ ha den mobilen oppe nÄr jeg skal gÄ pÄ bussen, det gÄr jo bare EN rute her jeg bor, sÄ hva faen tror du jeg sto der og venta pÄ, ytterst pÄ busslomma akkurat nÄr bussen gÄr, og dessuten hadde jeg den armen jeg ikke holdt mobilen med rett ut som en annen hÞyreekstremist, og sist fikk jeg kjeft for ikke Ä ha billetten pÄ appen klar!
Jeg sa ikke noe av alt det, sÄ klart. Jeg sa «unnskyld».
Jeg tror det er fire Är siden. Kanskje mer. Jeg tenker ganske ofte pÄ det. Ikke fordi det var sÄ innmari krise, og bussjÄfÞrene pÄ NÞtterÞy og i TÞnsberg er alltid trivelige og flinke. Men jeg tenker ganske mye pÄ akkurat de to irettesettelsene, fordi de to til sammen synes jeg beskriver sÄ bra den rare dragkampen vi har med oss sjÞl. Hvis du har unger i skole, har du garantert blitt mÞtt med at barna vÄre er for mye pÄ mobil. Om du ikke har barn, har du kanskje ogsÄ fÄtt det med deg.
Folk vil legge fra seg mobilen, bruke mindre tid pÄ skjermen, fÄ opp konsentrasjonen, vi mÄ bli flinkere til Ä lese og alt som funker dÄrlig er pÄ grunn av skjermen og telefonen og spill og dritt. OgsÄ er vi jo alle enige at det er noe som er litt ute av kontroll her.
Men sÄ kommer virkeligheten og tar oss, da. NÄr jeg skal stemple inn pÄ jobben, gjÞr jeg det pÄ telefonen. I lÞpet av dagen plinger det fÞrst en gang for hver av ungene i Visma skole, fordi vi fÄr ukeplanen tilsendt av lÊrer i appen. SÄ plinger det et par ganger til i samme app med pÄminnelse om bÄl i morgen og gymtÞy som ble glemt i gÄr. Skal du kjÞpe pÄfyll med sokker til minstemann som har vokst, sÄ er det fram med mobilen fordi man er medlem av klesbutikken og fÄr noe rabatter og greier. Har du unger i idrett sÄ veit du at det pling-pling-plinger i tide og utide om ditten og datten fra Spond og Min idrett og faens oldemor.
LÄnekortet pÄ biblioteket er pÄ mobilen, lydbÞker og e-bÞker pÄ telefonen, avisa er pÄ mobilen og alt pÄ egen app. Kontakten med foreldrene til vennene til ungene er pÄ Messenger. Skal du pÄ kino, ta toget, bestille legetime, fornye en resept: Last ned appen. Last ned appen. Last ned app app appen. Det er ikke servitÞr pÄ restaurant, det er qr-kode. LÞnnsslipp, handlelista og donorkortet er pÄ app. Noter til gitaren, logg av mensen, ringe 113, overfÞre penger og varsel om henting av sÞppel. Appeti-app og sÄ er det kontakt med barna pÄ Snap.
AltsÄ: Jeg liker veldig godt appene mine. De gjÞr faktisk livet mitt ganske mye lettere. SÄnn helt pÄ ekte. Det er superpraktisk, handlelista snakker med husbondens handleliste, det er superlett Ä fornye resept. Vi kan alle vÊre enige om at det er tidspunkter det passer og ikke passer Ä bruke alle appene, og kanskje vi skal skru av varsler. Vi mÄ slutte Ä doom-scrolle pÄ bussen, og vi mÄ legge bort telefonen til mÄltider og nÄr vi setter oss ned med en venn eller ungene vÄre.
Men all den tid vi ber alle folk vÊre pÄ mobilen for Ä administrere alle aspekter av livene sine, kommer de til Ä vÊre mye pÄ mobilen.