Herold

«Det er ikke imponerende å bli seriemester én gang. Det må gjentas for at det blir det.» Omtrent slik skal trenerlegenden, nå avdøde Nils Arne Eggen, ha sagt om det å bli norsk seriemester i fotball. Steinkjerfestivalen har blitt «seriemester». Ikke bare én gang, men mer enn 20 ganger.

Steinkjerfestivalen er kanskje ikke nasjonal seriemester. Samtidig er det et faktum at få norske musikkfestivaler har overlevd like lenge som nettopp Steinkjerfestivalen. For Steinkjer-samfunnet har festivalen i alle år vært et signalarrangement med betydning langt utover det som er festivalens egentlige formål.

Jeg har selv opplevd to av ringvirkningene av Steinkjerfestivalen på nært hold. Først gjennom den spede begynnelsen av AgriTech Nordic, fra min tid i Trønder-Avisa. Starten på dette initiativet hadde neppe vært mulig uten den tydelige pådriverrollen som Steinkjerfestivalen tok – både gjennom ukuelig optimisme og et konkret økonomisk bidrag for å komme i gang.

Det samme opplevde jeg ved etableringen av Framtidsfredag. Steinkjerfestivalen gikk inn i arrangementet med pågangsmot og vilje til å ta risiko, og etablerte Framtidsfredag som et datterselskap av festivalen for at man rett og slett skulle komme i gang.

Denne typen pådriverrolle som Steinkjerfestivalen har tatt, er av uvurderlig betydning. At en organisasjon utenfor den offentlige sfæren påtar seg ansvar for å utvikle nye møteplasser og initiativ er både viktig og nødvendig dersom en skal lykkes regionalt. Det er heller ikke gitt at slike initiativ alltid må ha et offentlig vedtak i bunn. Tvert imot er det ofte samspillet mellom ildsjeler, kulturaktører og næringsliv som utløser utvikling.

Dette samsvarer godt med forskningen på feltet. Telemarksforsking peker på at kultur ikke bare er innhold eller underholdning, men en del av det de omtaler som lokalsamfunnets sosiale infrastruktur, arenaer og aktører som skaper fellesskap, tillit og handlingsrom. Som de formulerer det:

«Kultur bidrar til å skape møteplasser, fellesskap og lokal identitet – og fungerer dermed som en viktig del av den sosiale infrastrukturen i lokalsamfunn.»

Steinkjerfestivalens suksess er også nært knyttet til at regionale næringsaktører, i første rekke NTE og Sparebank 1 SMN, tidlig så festivalen som viktig for regionen – og var villige til å bruke betydelige midler på utviklingen. Steinkjer kommune har på sin side bidratt positivt over mange år, og lagt til rette for at festivalen har kunnet vokse og utvikle seg.

Uavhengig av hvor mye penger som er bevilget, er det likevel viktig å understreke den samlede betydningen Steinkjerfestivalen har hatt – ikke bare som musikkfestival, men som en regional aktør med vilje til satsing, langsiktighet og en god porsjon pågangsmot.

At nettopp slike aktører har stor samfunnsbyggende verdi, er godt dokumentert i forskningen. Telemarksforsking nyanserer ofte bildet der «store institusjoner» får all oppmerksomhet, og peker i stedet på betydningen av aktører som er tett på folk og lokalsamfunn:

«Det er ofte de mindre og mellomstore kulturaktørene som har størst betydning for lokal deltakelse og engasjement.»

Steinkjerfestivalen er nettopp en slik aktør: Moderat i størrelse, men med stor regional gjennomslagskraft. Det er verdt å ha i bakhodet når vi diskuterer festivalens lokale og regionale betydning. Og ikke minst når vi vurderer hvilken rolle kultur bør spille i framtidig samfunnsutvikling.

Når Telemarksforsking slår fast at kultur «utgjør en del av lokalsamfunnets sosiale infrastruktur» og er avgjørende for fellesskap, identitet og attraktivitet, bør konklusjonen være enkel: Steinkjerfestivalen er ikke bare et arrangement vi kan velge å støtte, den er en samfunnsbygger vi ikke har råd til å miste.