Herold

Hvis du ser frosker med blemmer må du gjerne si ifra, lyder beskjeden.

Forskere vet lite om hva viruset Ranid herpesvirus 3 gjør med froskene i Norge, og de vet lite om utbredelsen. Men nylig er viruset oppdaget i Norge, blant annet på frosk på Raufoss.

Det opplyser forsker Anette Taugbøl ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Avisa Nordland. Hun bekrefter også funnet overfor Oppland Arbeiderblad.

– Så langt er viruset kun funnet i enkelte områder på Østlandet, blant annet i Nittedal, Raufoss og Lillehammer, sier hun, før hun utdyper:

– Det er oppdaget bak en barnehage på Raufoss, men det er ikke molekylært bekreftet. Det er liten sannsynlighet for at det er noe annet. I Lillehammer er det genetisk bekreftet.

Selv om det er få funn så langt, utelukkes det ikke at viruset finnes flere steder i landet.

Jerven går ikke i fella: Se hva den gjør i stedet

– Virker ikke svekket

Viruset som er oppdaget på froskene skal tilsynelatende ikke være så veldig enkelt å se. Det kjennetegnes ved at buttsnutefrosken, som er den vanligste froskearten i Norge, får hvite eller blå geléliknende blemmer på kroppen.

Taugbøl opplyser likevel at froskene tilsynelatende ikke svekkes særlig av å ha disse.

– De ser ganske oppegående ut. De virker ikke veldig svekket, sier Taugbøl til Avisa Nordland.

– Mes sannsynlig er det artsbegrenset til buttsnutefrosken, sier hun videre.

Det er ikke iverksatt noen undersøkelser eller overvåkning fra myndighetene.

Oppsummering 'Dette er frosken'

Slik kan du bidra

Forskerne er avhengige av «folkeforskning» for å dekke de mange små innsjøene og dammene rundt om i landet. Dersom du er ute på tur og ser en frosk som ser syk ut, er oppfordringen klar:

1. Ta bilde: Dokumentasjon er viktig for at forskerne skal kunne bekrefte diagnosen.
2. Noter sted: Registrer nøyaktig hvor frosken ble observert, gjerne med GPS-koordinater fra mobilen.
3. Meld fra: Informasjonen bør sendes inn til NINA slik at de kan kartlegge utbredelsen.

Selv om viruset kan se dramatisk ut på de små dyrene, er hovedmålet nå å få en oversikt over situasjonen før man kan vurdere eventuelle tiltak.

Forskerne understreker at publikums observasjoner er den mest effektive måten å overvåke landets mange froskedammer på.