Herold

Personlig ble 5-årsmarkeringen av stortingsvedtaket for Nord-Norgebanen forbigått i stillhet på UNN – på denne livsnødvendige institusjonen som Nord-Norge aldri skulle ha hatt.

Etter tiår-vis med innbitt motstand mot et medisinsk fakultet her nord, måtte til slutt også motstandshærføreren, selveste helsedirektør Karl Evang, gi tapt. Hans nederlag skyldtes ikke maktapparatets plutselige innsikt for å bøte på legemangelen i nord. Nei da, nærsyntheten og uviljen derfra var like gjenstridig og gjenkjennelig da som nå.

Det var derimot den halvstuderte danske røveren, Paul Houe, som ufrivillig slo sprekker i forbannelsen. Ansatt som kirurg på Vardø sykehus, sprakk skandalen etter diverse katastrofale feilinngrep av denne falske «legen.» Norges helsemyndigheter kunne ikke være bekjent av slike forhold. Så i 1968 vedtok Stortinget å bygge Universitetet i Tromsø med realfag og medisinsk fakultet. Få ønsker vel i dag dette ugjort.

Men Makta fornekterseg ikke. Det velsmurte mantraet «for få folk, for lange avstander, for dyrt» har gjort sitt for å presse Nord-Norgebanen på vei inn i glemselens mørke på nytt.

• Konseptvalgutredningen for Nord-Norgebanen i 2023 (KVU-NNB) overså mandatet fra regjeringen om å finne den beste jernbaneløsningen for å binde landet effektivt sammen, og frarådet istedenfor både bygging og videre planlegging.
• Nord-Norgebanen ble holdt utenfor behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2024 i påvente av en forsinka Kvalitetssikring av KVU-en.* Kvalitetssikringen kom høsten 2024 uten særlige innvendinger, verken til KVU-ens «feiltolkninger» av mandatet, og heller ikke til KVU-ens karakterisering av Nord-Norgebanen som en klima- og miljøversting.
• Det er Stortinget som avgjør skjebnen til sitt eget vedtak fra 2021: «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen.» Hvor lenge de må vente på samferdselsministerens stortingsmelding som de skal ta stilling til, er uvisst. Tidsfristen er allerede passert med ett år.

5. mars nå i Totalberedskapsåret leverte Forsvarets forskningsinstitutt på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet rapporten «Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig» til næringsminister Cecilie Myrseth. Den peker på skremmende konsekvenser for drivstoff- og matforsyning, særlig for den nordligste landsdelen, med sine lange og sårbare transportårer uten redundans og uten jernbane.

Det er kritikkverdigat Troms fylkeskommunes nye Regional transportplan ikke bekymrer seg over manglende jernbane – selve forutsetningen for bærekraftig sammenhengende samferdsel. (Nye Troms 14. april, Troms folkeblad 16. april) Den nylig avholdte Utsyn Troms-konferansen har tydeligvis også lagt Nord-Norgebanen død.

• Les Nordlys-reportasjen: Ustoppelige Hilde har kjempet i 15 år: – Jeg er så sint, sier hun – og skoggflirer

Mandag 20. aprilmøttes Hæren og Transport- og kommunikasjonskomiteens leder Bård Hoksrud (Frp) og komitémedlem Tom-Einar Karlsen (Ap) på Bardufoss for å diskutere transportakser. Enigheten er stor om at jernbane er en bra ting.

Hæren framhever jernbanens fortreffelighet ved forflytninger. Våre to stortingsrepresentanter kan ikke love noe om Nord-Norgebanen nå, men de håper på et godt beslutningsgrunnlag når Nasjonal transportplan igjen skal rulleres i 2028...

Etter å ha lest Nye Troms sin grundige artikkel 21. april om dette møtet, er det nærliggende å sitere en av jernbanehøvdingene, Terje Karlsen fra Lavangen, som døde like før jul i fjor.

Under åpningen av venterommet på Prolog stasjon på Olsborg i 2012, avsluttet han appellen sin slik:

«Våre sentrale myndigheter har vært særdeles tungnemme. De har planpratet bane i nord i mer enn hundre år, uten praktisk handling. Det fortsetter de med i dag. Det eneste de har besluttet, er å være ubesluttsomme. De har bestemt seg for å være ubestemte, alle med makt til å være avmektige.»

Nå må visette vår lit til kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som blant annet har som oppdrag å følge opp at stortingsvedtak som ber regjeringen om handling, faktisk gjennomfører. Skjer ikke det, mister demokratiet og maktfordelingsprinsippet sin relevans. Og valg har ingen hensikt lenger.