La barn og ungdom bli verdensmestere i sine egne liv
Plus
Flere internasjonale mediehus har stilt seg spÞrsmÄlet: Hvorfor gjÞr Norge det sÄ godt i idrett? Hva er oppskriften?
Funnene viser at Norge har bygd opp en barneidrett som skiller seg fra andre nasjoner. I dette bildet er det verdt Ă„ minne om at de norske idrettsprestasjonene ikke starter pĂ„ den olympiske arenaen eller i verdensmesterskap. De starter pĂ„ nĂŠrmiljĂžets fotballĂžkke, i skilĂžypa bak skolen â og i idrettslag som velger Ă„ sette barnet fĂžrst.
Hva er det egentlig som har gjort norsk idrett i stand til Ă„ hevde seg â igjen og igjen â i verdenstoppen? Svaret ligger ikke i tidlig seleksjon, hardere press eller mer privatisering av aktivitet i barneĂ„rene. Tvert imot. Det ligger i en bevisst og verdibasert barne- og ungdomsidrett. Norsk idrett har i snart 50 Ă„r hatt barneidrettsrettigheter og bestemmelser som slĂ„r fast et enkelt, men kraftfullt prinsipp: Barn er ikke smĂ„ voksne. Derfor har norsk idrett valgt Ă„:
- Tone ned resultater og rangering i tidlig alder
- UnngÄ tidlig topping og seleksjon
- Begrense reisebelastning og konkurransepress
- La flest mulig delta, lengst mulig.
Det er det som er den norske idrettsmodellen.
Allsidighet skaper idrettsglede og toppidrett
Norsk idretts idĂ© er enkel: flest mulig, lengst mulig, best mulig. Det er ikke en romantisk drĂžm, det er en strategi. NĂ„r mange fĂ„r prĂžve, leke, feile og mestre i sitt eget tempo, Ăžker sjansen for at flere blir vĂŠrende sĂ„ lenge at barnet faktisk fĂ„r tid til Ă„ modnes. Vi ser det i hverdagen i idrettslag over hele landet: allsidighet i barneĂ„rene, variert aktivitet og trygge treningsmiljĂžer skaper utĂžvere som tĂ„ler motgang, lĂŠrer fort og utvikler seg jevnt over tid. Denne tilnĂŠrmingen er en del av det som gjĂžr norsk idrett unik â og effektiv.
Hva skjer nÄr vi flytter fokus for tidlig?
NĂ„r barn blir rangert, toppet og spesialisert i ung alder, fĂ„r det konsekvenser. Risikoen for skader Ăžker nĂ„r ensidig belastning kommer fĂžr kroppen er klar. Motivasjonen svekkes nĂ„r prestasjon blir viktigere enn mestring. Og kanskje viktigst: Vi mister mange â ikke fordi de ikke kunne blitt gode, men fordi de sluttet Ă„ ha det gĂžy. Bestemmelser for barneidretten er ikke laget for Ă„ begrense barn: de er laget for Ă„ beskytte dem, slik at de faktisk kan utvikle seg videre â bĂ„de som mennesker og utĂžvere.
Konkurranse er bra â plassert i riktig tid
Barn trenger utfordringer. De trenger Ă„ kjenne pĂ„ motstand, pĂ„ mestring og pĂ„ at innsats betyr noe. NĂ„r vi demper sammenligning og rangering tidlig, skaper vi rom for nysgjerrighet og mot til Ă„ prĂžve pĂ„ nytt. Da konkurrerer barn fordi de vil, ikke fordi de mĂ„. Og paradoksalt nok er det slike miljĂžer over tid, gir oss flest voksne som faktisk tĂ„ler konkurransens alvor. Dette er den langsiktigheten norsk idrett har valgt â og som vi nĂ„ mĂ„ stĂ„ samlet om.
Et felles ansvar â og en felles invitasjon
Dette handler ikke om Ä peke pÄ «feil» hos foreldre, trenere eller klubber. Det handler om Ä ta et felles ansvar for retningen. Troms idrettskrets mener vi mÄ prioriter tre konkrete mÄl for alle barn til og med det Äret de fyller 12:
Trygge, lekbaserte og varierte treningsmiljĂžer â mer allsidighet, mindre ensidig belastning.
Utvikling foran rangering â kamper og konkurranser med passende rammer, uten topping og rangering av barn.
Deltakelse for alle â Ăžkonomiske og praktiske lĂžsninger som gjĂžr at alle kan vĂŠre med uavhengig av bakgrunn.
Medaljefangsten til de norske utĂžverne inspirerer oss. Men de er et resultat â ikke et startpunkt. Hvis vi vil hĂžste pĂ„ toppen i fremtiden, mĂ„ vi investere nederst i systemet i dag. Det viktigste idretten er med pĂ„ Ă„ skape er mennesker som skal fĂ„ muligheten til Ă„ bli sin helt egen verdensmester i sitt eget liv. FĂžrst trygghet, lek og allsidighet. SĂ„ utfordring. FĂžrst grobunn. SĂ„ vekst.