Japan står overfor formidable motstandere i sitt nærmiljø. Nå forbereder landet seg på en ny fase med større spenninger.

Japan våkner til en ny tid

Japan står overfor formidable motstandere i sitt nærmiljø. Nå forbereder landet seg på en ny fase med større spenninger.

I en viss forstand er Japans krig mot Kina (1937–1945) ennå ikke over.

Hva skjer hvis vi overlater KI til øst og vest?

Den usynlige maskinen

Høyt spill til det siste

Ikke veldig stø kurs

Kommentar

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Med det hellige Fujifjellet som vitne ruster Japan opp som aldri før. «Militært område! Adgang forbudt!» står det på et stort skilt på fjellets nordøstside. Her ligger Camp East Fuji, den japanske hærens største øvingsområde. Tunge tanks brummer opp og ned fjellsiden som sinte villdyr. Men øvelsene foregår også til vanns og i luften.

«Vi må forberede oss på en helt ny fase i vår historie», sier landets ferske statsminister, Sanae Takaichi. Hun har i årevis markert seg som en tøff politiker med tydelig brodd mot Kina. I sin tiltredelsestale i oktober varslet hun at Japan allerede til neste år, og ikke i 2027, skal bruke minst to prosent av sitt BNP til forsvaret. For et land som lenge har brukt bare én prosent til militære formål, er dette en revolusjon.

Det måtte en kvinne til, humrer analytikere i Tokyo. Kvinner er lite synlige i Japans politiske liv, men Takaichi skiller seg ut med sin offensive stil. Av mange betraktes hun som en ideologisk arvtaker etter Shinzo Abe, som var statsminister i to perioder, senest fra 2012 til 2020. Det betyr at Japan vil føre en mer aktiv forsvars- og utenrikspolitikk.

Japanerne har de siste månedene markert åttiårsjubileet for andre verdenskrigs slutt. I Hiroshima og Nagasaki samlet hundretusener seg i bønn, og to ord ble stadig gjentatt: «Aldri mer!»

Da krigen var over i 1945, ble det en gang så seierrike Soloppgangens Land satt under administrasjon av de allierte. To år senere fikk det sin «fredsgrunnlov» hvor det fraskrev seg retten til å føre krig og ha et eget forsvar. I det nye årtusen er denne bestemmelsen, i artikkel 9, blitt en kilde til hodepine for Takaichi og hele det politiske establishment. For hvordan skal et kastrert Japan kunne stå opp mot Kina og andre?

I praksis er grunnlovsbestemmelsen blitt uthult over tid. Japan har lenge hatt en «selvforsvarsstyrke» som med årene har fått stadig flere offensive våpen. Nå melder spørsmålet seg: Skal japanerne slutte å leke selvforsvar og bli en militærmakt som alle andre? I så fall må grunnloven skrives om. I et land som Japan, kjent for sitt sofistikerte språk, er det en jobb for ordkunstnere, særlig når nærmeste nabo heter Kina.

Selvforsvarsstyrken består av rundt 250.000 soldater, mens Kina har minst to millioner mann under våpen. Til gjengjeld har Japan en forsvarsavtale med USA. Blir øyriket angrepet, skal USA komme det til unnsetning, og det skal skje så fort som mulig. Derfor er 55.000 amerikanske soldater stasjonert på ulike steder i Japan. Men kan regjeringen i Tokyo stole på de amerikanske løftene?

Med Donald Trump i Det hvite hus er USA kommet i drift. Løfter som avgis den ene dagen, brytes den neste. Nettopp derfor har japanerne begynte å planlegge for en morgendag som ikke lenger virker så sikker. Ambisjonen er å ta mer ansvar for egen sikkerhet, noe som også er i tråd med USAs ønske.

Japan er et demokrati med vel 124 millioner innbyggere og rangerer som verdens fjerde rikeste land, målt i nominelt BNP. Det er ikke lite som skal forsvares.

I juli utga regjeringen en ny hvitbok om forsvaret. Her utpekes Kina, Russland og Nord-Korea som landets største sikkerhetspolitiske utfordringer. Japanerne er særlig bekymret for det økende maritime samarbeidet mellom Moskva og Beijing. Siden 2017 har de to gigantene, ifølge databasen til China Power Project, holdt hele 102 felles luft- og flåteøvelser i havområdene nord for Japan. «Vi opplever nå den mest komplekse situasjonen i våre nærområder siden andre verdenskrig», leser vi i hvitboken.

Som handelsnasjon av første rang er Japan helt avhengig av åpne handelsveier i det vestlige Stillehavet. Derfor er regjeringen i Tokyo også bekymret for Kinas sabelrasling overfor Taiwan. Hvis Kina gjør alvor av sine trusler og angriper øya, vil det livsviktige Taiwanstredet bli stengt, og mye av ferdselen til havs vil gå i stå.

Dette var bakteppet for Takaichis uttalelse i forrige måned om at et kinesisk angrep på Taiwan vil true Japans eksistens. Hun gikk også langt i å antyde at Japan vil bidra militært hvis USA velger å engasjere seg til fordel for Taiwan. Selv om hun var lite konkret og avsto fra ytterligere kommentarer, gikk alarmen med en gang i Beijing. Takaichi ble skarpt advart mot å blande seg inn i Kinas indre anliggender, og landets generalkonsul i Osaka var ikke snauere enn at han truet med å kutte halsen av henne. «Er du forberedt på det?», raste han.

Kinas reaksjon viser hvor betent naboskapet er. Selv om partene i det lengste forsøker å opprettholde en høflig fasade, skal det lite til før den sprekker. I en viss forstand er Japans krig mot Kina (1937–1945) ennå ikke over. Krigen endte med 15–20 millioner kinesiske drepte, og hver gang partene ryker uklar om ett eller annet, selv bagateller, blir japanerne minnet om tragedien.

I klartekst forteller Kina at Japan må passe seg. Velger japanerne å forkaste fredsgrunnloven, blir forholdet enda verre. Det betyr at Takaichi har et begrenset handlingsrom, og at de kinesiske lederne vil følge henne med argusøyne. Blir det riktig ille, kan Beijing true med å redusere sin eksport av sjeldne jordarter til Japan. Et slikt tiltak vil ikke minst ramme det høyteknologiske japanske forsvaret.

Kina og Russland er atommakter, og det samme er nykommeren Nord-Korea, som antas å ha rundt femti atomstridshoder. Vestlige eksperter mener at nordkoreanerne har klart å gjøre dem så små og lette at de i praksis kan montere dem på sine raketter. Kortdistanserakettene kan uten problemer nå Japan, mens mellomdistanserakettene kan ramme både Japan og USAs viktige militærbase på Guam i Stillehavet.

Langdistanserakettene skal i teorien kunne nå det amerikanske fastlandet, men om Nord-Korea har alle teknologiske komponenter på plass, er uklart.

Japan står uansett overfor formidable motstandere i sitt nærmiljø. Under slike forhold gjør japanerne klokt i å holde seg inne med Donald Trump, selv om stadige meningsmålinger viser at de har liten eller ingen tillit til ham.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!