Herold

Energiministeren kaller motstandere av Melkøya-elektrifiseringen for 'idioter'. Men det som virkelig er hodeløst, er å ofre forsyningssikkerheten og industriframtiden i en hel landsdel for å pynte på et klimaregnskap. Her er sannheten om elektrifiseringen som regjeringen ikke vil at du skal se.

Denne uken kom den endelige bekreftelsen på det vi i Industri- og Næringspartiet (INP) har advart mot i årevis: Det er nå full stopp for all ny nett-tilknytning i store deler av Nord-Norge. Den «elektriske elefanten» har tråkket gjennom gulvet, og det er befolkningen i Finnmark som må rydde opp.

Elektrifiseringen av Melkøya er ikke «industribygging» – det er industriran. Er det ikke nok med at stortinget har sørget for at fisken er ranet fra kystebefolkningen?

Når Equinor støvsuger landsdelen for kraft for å pynte på sine egne utslippstall, betyr det i praksis kroken på døra for alle andre. Skal du starte et nytt fiskemottak? Glem det. Skal en eksisterende bedrift utvide? Beklager, nettet er fullt. Equinor har tatt alt.

En varslet katastrofe

Statsråd Terje Aasland kaller oss som kjemper mot denne galskapen for «idioter». Men la oss se på hvem som faktisk har villedet hvem:

1. august 2023 sto regjeringen på Meland og lovet et «industri- og kraftløft». De garanterte at ny kraft skulle være på plass innen 2030, slik at Melkøya ikke skulle gå på bekostning av andre. Sannheten? Energiministeren hadde allerede da fått klare advarsler fra NVE om at disse planene var totalt urealistiske.

Løftet var en illusjon. Nå ser vi resultatet: Ingen ny kraft, ingen ledig kapasitet, og en landsdel som er satt i en umulig økonomisk skvis.

Sviket mot Nord-Norge

INPs bærende idé er enkel: Uten bedrifter som får lov til å vokse, finnes det ikke trygge og levende lokalsamfunn, liv på kaia eller i husan, og heller ikke robuste kommuner. Når regjeringen gir Equinor «billigste løsning» for deres klimaregnskap, velger de samtidig den dyreste løsningen for folket.

Konsekvensene er brutale:

1. Forsyningssikkerheten svekkes: Statkraft innrømmer nå at folk nord for Balsfjord må belage seg på lavere forsyningssikkerhet.
2. Naturen ofres: For å bøte på kraftmangelen presses det nå på for massiv vindkraftutbygging. Det betyr ødelagt natur og potensielle brudd på urfolks rettigheter – alt for å flytte utslipp fra en offshore-turbin til en stikkontakt på land.
3. Dyrere kraftpriser: Med stor utbygging av nettet, vindkraft og økt ustabilitet i nettet, vil nettleie og strømprisene presses oppover til sørnorske priser.
4. Lokalmiljøet blør: Når ny industri får nei, forsvinner arbeidsplassene, skattekronene og fremtidstroen.

Nå må det handling til, ikke skjellsord

Det er mye mer alvorlig at en statsråd feilinformerer Stortinget og velgerne, enn hvilke skjellsord han bruker om sine politiske motstandere. Finnmark skal ikke være en energikoloni for Oslo-politikernes symbolske klimamål.

INP krever at elektrifiseringen av Melkøya med landstrøm stanses umiddelbart. Vi må satse på reelle løsninger som karbonfangst (CCS) på selve anlegget, dersom man mener at et slikt tiltak løser Equinors symbolske tiltak. Det sparer kraftnettet, det sparer naturen, og det sikrer at kraften i nord kan brukes til det den skal: Å skape verdier, arbeidsplasser og det gode liv for menneskene som bor her.

Det er på tide å våkne. Vi har ikke råd til flere «kraftløft» som i realiteten er et nedleggelsesvedtak for Nord-Norge.