Herold

Statnett satte denne uken stopp for industriprosjekter nord for Svartisen som ikke allerede har fått reserverasjon. Nå haster det med å få bygget ut bedre nettkapasitet i sentralnettet gjennom Nordland fram til Tromsø – og videre nordover til Finnmark.

Tromsø er den eneste større byen i Norge som står uten direkte tilknytning til sentralnettet. Det er ikke lenger forsvarlig. I en tid preget av omstilling, geopolitisk usikkerhet og store industrielle muligheter, kan ikke Norges arktiske hovedstad fortsette å ha et energipolitisk etterslep.

Elektrisk kraft er selve grunnmuren i et moderne samfunn. I Troms – et av landets viktigste områder for forsvar, beredskap og alliert aktivitet – blir kraftforsyningen en direkte del av totalforsvaret.

Tromsø er både logistikkhub, helseknutepunkt og administrativt tyngdepunkt i nord. Et strømbrudd her lammer kritiske funksjoner.

Et forsterket sentralnett gjennom Nordland må inkludere en utbygging fra Bardufoss eller Balsfjord helt fram til Tromsø, og videre nordover til Finnmark. Et sentralnett til Tromsø vil gi langt større robusthet enn en oppgradering av dagens regionalnett via Meistervik.

Det handler om sikkerhet – og vår evne til å stå i kriser.

Arbeiderpartiet slår av lyset i Nord-Norge

Regningen fra åtte år med Høyre og Frp kommer nå

Tromsø trenger kraft for å skape kraft

Tromsø er motoren i Nord-Norges utvikling. Her møtes sjømat, maritim virksomhet, grønn industri, teknologi, forskning, helse og forsvar.

Grøtsund industripark er et tydelig eksempel. Med innmeldte behov på 760 MW – fra datasentre til ammoniakkproduksjon, landstrøm og industri – står modningsklare prosjekter på vent fordi nettet ikke tåler det som nå skjer i regionen.

Skal Tromsø fortsette å være vekstmotor, må vi ha et kraftsystem som ikke låser oss til gårsdagen. Norge kan ikke forvente grønn omstilling og ny eksportindustri i nord – samtidig som vi nekter grunninfrastrukturen som trengs for å få det til.

En rettferdig løsning

I dag betaler regionene selv for utbygging av regionalnett, mens sentralnettet finansieres nasjonalt. Det er ikke rimelig at Arvas nettkunder i Troms og Salten skal dekke regningen for en infrastruktur som i praksis er nasjonal – både for beredskap, forsvar og verdiskaping.

Et sentralnett gir en mer rettferdig kostnadsfordeling, på lik linje med andre norske byer.

Vi må bygge for fremtiden – ikke minimumsbehovet

Statnett legger vekt på dokumentert etterspørsel. Men Tromsø har allerede passert middels vekstscenario, og store prosjekter dokumenterer nå behovet sitt. Statnett er konsekvente konservative i sine forbruksanalyser, og det har de også vært innledningsvis når kapasiteten til Tromsø vurderes.

Nå har vi fortsatt muligheten til å bygge for fremtiden. Å velge 132kV som permanent løsning vil i realiteten stenge døren for et 420kV kraftnett i overskuelig fremtid – dette er et strategisk feilgrep.

En linje bygget for 420kV, som kan driftes på lavere spenning i startfasen, gir både fleksibilitet og best samfunnsøkonomi over tid.

Vi mener at det ikke er et spørsmål om Tromsø vil trenge mer kraft, men når dette vil skje. Valget vi står i nå avgjør om vi planlegger for knapphet, eller for vekst, sikkerhet og fremtidig industri.

Et sentralnett (420 kV) til Tromsø er nødvendig for å:

• styrke totalberedskap og samfunnssikkerhet
• sikre en rettferdig og robust kraftforsyning
• muliggjøre ny grønn industri og verdiskaping
• opprettholde Tromsøs rolle som motor i Nord-Norge

Derfor står vi samlet om at sentralnett til Tromsø må prioriteres i den videre utviklingen av transmisjonsnettet i Nordland, Troms og Finnmark.