Herold

Kommunestyret i Bindal behandler29. april kommunens nye strategiplan for boligutvikling. Det er en plan med mange gode intensjoner, og Bindal Høyre støtter flere av grepene: Krav om dokumentert etterspørsel før nybygging igangsettes, aktiv bruk av Husbanken, og etableringen av Bindal Boligselskap AS. Men vi mener planen har en betydelig mangel som må rettes opp – og vi er ikke alene om den vurderingen.

Bindalseidet Pensjonistforening tok nylig opp det samme i et skriftlig innspill til kommunen: Planen mangler en strategi for bygging av omsorgsboliger. Vi er enige. Og vi mener dette er den viktigste svakheten i et ellers gjennomarbeidet dokument.

Planens sentrale boligpolitiskegrep for eldre er at de skal flytte fra store eneboliger til sentrumsnære leiligheter – og dermed «frigjøre» boligmassen for yngre familier. Ideen er forståelig. Men den forutsetter en finansiell virkelighet som ikke eksisterer i Bindal.

Brukte eneboliger i kommunen omsettes for 8.000–10.000 kroner per kvadratmeter. En ny leilighet på Gjestgiveritomta – kommunens flaggskipprosjekt med 17 millioner kroner satt av til inntil åtte enheter – vil koste minimum 35.000 kroner per kvadratmeter å bygge. En pensjonist som selger en nedbetalt enebolig på 130 kvadratmeter sitter igjen med rundt én million kroner. En ny leilighet på 70 kvadratmeter vil koste 2,4 millioner. Differansen – over én million kroner – må finansieres gjennom nytt lån. Og banker gir ikke pensjonister uten lønnsinntekt lån på én million kroner.

Smartembed for https://www.namdalsavisa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=527851

Pensjonistforeningen på Bindalseidet formulerer det enkelt og presist i sitt innspill:

«Får lite igjen for husene.Er man villig til å ta opp lån, kjøpe leilighet?» Det er det samme spørsmålet Bindal Høyre stiller, og svaret er i de fleste tilfeller nei.

Det finnes en boligformsom faktisk løser dette problemet, og som er skreddersydd for en kommune med Bindals demografiske profil: Omsorgsboliger finansiert gjennom Husbankens investeringstilskudd.

Denne ordningen er ikke en tilfeldig støtte. Husbanken gir kommuner tilskudd på inntil 55 prosent av byggekostnadene til omsorgsboliger med heldøgns omsorgspreg – akkurat den typen boliger kommunen vil trenge i stadig større antall i årene fremover. Det betyr at boliger som koster 35.000 kroner per kvadratmeter å bygge, kan finansieres slik at husleien blir overkommelig for en pensjonist med ordinær trygdeinntekt. Det er dette som er forskjellen mellom en boligpolitikk som virker og en som bare ser bra ut på papiret.

Boligplanen nevner investeringstilskuddet,men konkluderer med at «dagens kunnskapsgrunnlag ikke viser behov for nye omsorgsboliger nå». Neste kartlegging er satt til 2028. Bindal Høyre mener dette er en farlig utsettelse. SSB fremskriver at kommunen i 2035 vil ha 167 innbyggere over 80 år – i en totalbefolkning på om lag 1.200 personer. Det er nær 13 prosent av befolkningen. Og bygging av omsorgsboliger tar gjerne 3–5 år fra politisk beslutning til innflytting. Dersom kartleggingen i 2028 viser behov, vil første nye kapasitet tidligst stå klar i 2031–2032 – midt i den perioden behovsveksten er størst.

Pensjonistforeningen på Bindalseidetpeker på nok et viktig punkt: Planen er i praksis Terråk-sentrisk. Horsfjord-området nevnes knapt, og det finnes ingen strategi for omsorgsboliger eller tilpassede boenheter på Bindalseidet eller i Bogen. For de som har bodd hele livet sitt i disse bygdene, er det å flytte til Terråk ikke «å flytte til en leilighet» – det er å forlate sitt lokalmiljø, sin nabo, sin kirke, sin butikk.

Omsorgsboliger har den storefordelen at de kan bygges på flere steder i kommunen. En mindre klynge på Bindalseidet, en annen i Bogen, og et tilbud i Terråk – det gir eldre muligheten til å bli i sitt nærmiljø, beholde sitt sosiale nettverk og sin lokale identitet. Forskning er entydig på at sosial tilhørighet og kjente omgivelser er avgjørende for eldre menneskers helse og livskvalitet. Det er god distriktspolitikk og god helsepolitikk på samme tid.

Det er også et sterkt samfunnsøkonomisk argument for å satse på omsorgsboliger. Bindal sykehjem er det desidert dyreste boalternativet kommunen tilbyr – og for relativt friske eldre som trenger tilrettelegging og trygghet, men ikke heldøgns medisinsk pleie, er sykehjem heller ikke det beste alternativet. En person som bor i en godt tilrettelagt omsorgsbolig med velferdsteknologi og hjemmetjenester ved behov, koster kommunen langt mindre enn en sykehjemsplass – og trives gjerne bedre.

Planen anerkjenner dette prinsipielt, men omsetter det ikke i konkrete tiltak. Bindal Høyre mener det er på tide å gjøre det.

Bindal Høyre ber kommunestyret ta følgende inn i boligplanen:

• At planen suppleres med en konkret utredning av behovet for omsorgsboliger – finansiert gjennom Husbankens investeringstilskudd – på Bindalseidet og i Bogen, i tillegg til Terråk. Utredningen bør foreligge innen utgangen av 2026, ikke 2028.
• At «sirkulasjonsstrategien» for eldre presiseres til å handle om leie av kommunalt disponerte boliger, ikke kjøp av markedsfinansierte leiligheter – ettersom prisforskjellen mellom brukt og ny bolig gjør kjøpsstrategi urealistisk for de aller fleste pensjonister i Bindal.
• At de ni millionene som er avsatt til omsorgsboliger i økonomiplan 2027, holdes tilgjengelig og ikke omdisponeres, slik at kommunen har finansieringsevne dersom utredningen viser behov.

Bindal Høyre mener en godboligpolitikk tar utgangspunkt i den virkeligheten folk faktisk lever i – ikke i forutsetninger som ikke holder. For Bindals eldre innbyggere betyr det tilpassede boliger de har råd til å bo i, på steder de kjenner og er glad i. Det er ikke en urealistisk ambisjon. Men det krever at kommunen tar i bruk de virkemidlene som faktisk er tilgjengelige.