Herold

– Takk for tilsvaret, Lars-Vegar Berg Pettersen, nestleder i Alta SV.

Det var omtrent som forventet: mye snakk om tone, lite vilje til å ta fram kuleramma. Når tallene blir brysomme, da kommer bortforklaringene på løpende bånd: prat om organisering, nyanser og «FrP-retorikk», alt for å slippe å svare på realitetene. Det minner om det gamle kystuttrykket "storhundra" — når fiskeren leverte fex 150 kilo, men bare fikk betalt for 100. Resten forsvant oppover i systemet. I dag er det ikke væreieren, men staten som forsyner seg stadig mer av lasten.

For realitetene står fast: Norge har en stat som eser ut langt utover det normale i OECD. OECDs harmoniserte tall viser at Norge har rundt 30 prosent offentlig sysselsetting, mot 18,4 prosent i OECD-snittet og 11,1 prosent i Tyskland. Det er ikke en «halv sannhet». Det er skriften på veggen.

At SV forsøker å snakke dette bort med at land organiserer seg ulikt, endrer ikke hovedbildet: Norge bruker mer stat, flere ansatte og mer penger enn de fleste sammenlignbare land.

OECD viser også at Norges skatteinntekter utgjorde 40,2 prosent av BNP i 2024, klart over OECD-snittet på 34,1 prosent. Når staten griper mer om seg, mens friheten og motivasjonen for dem som investerer, bygger og ansetter blir mindre, er det lov å spørre om vi er i ferd med å gjøre oss rike på papiret og fattige på skaper- og handlekraft. Problemet er ikke bare hvor mye staten tar inn, men hvor lite respekt den viser for dem som faktisk skaper grunnlaget for inntektene.

På skolen blir bortforklaringene enda svakere. I PISA 2022 fikk Norge 468 poeng i matematikk og 478 i naturfag. Finland fikk 484 og 511. Det er fullt mulig å ha en sterk offentlig skole uten å drukne den i byråkrati og sentralstyring.

Det er nettopp dette som avslører SVs refleks: De forsvarer størrelsen på staten, ikke kvaliteten på resultatene. Kvantitet foran kvalitet.

Det er nesten som om SV fortsatt tror på den gamle marxistiske læren om at kvantitet til slutt skal slå over i kvalitet: at flere regler blir til frihet, flere byråkrater til effektivitet og høyere skatt til et bedre samfunn. I praksis ser vi ofte det motsatte: Jo større stat, jo mindre bæreevne. Gode tider er de tyngste å bære heter det.

SV svarer som om kritikk av statens størrelse er et angrep på helse, skole og beredskap. Det er det ikke. Poenget er ikke dårligere tjenester, men mindre statlig tyngde, mindre byråkrati og mindre skattetrykk.

Når SV-nestlederen bringer snørr og bart på banen kan jeg ikke unngå å ta metaforen videre. For det er som ordtaket sier: Det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Når verdiskaperne har reist, kapitalen er borte og skattegrunnlaget forsvinner, får begrepet «skattesnyteri» en ny og langt mer ubehagelig betydning. Da er det ikke lenger skattebetaleren som snyter fellesskapet, men politikken som har beskattet bort dem staten selv lever av.

Da Bergstøs «ryk og rei» ble møtt med jubel og applaus på SVs landsmøte 19. mars 2023, i en tale som ble sendt direkte, var det ikke bare en spissformulering. Selv næringsminister Jan Christian Vestre kalte utspillet, som ble oppfattet som bevisst retorikk; «bare tull». Så mye for SV-nestlederens forsøk på å avfeie mitt innlegg som «FrP-retorikk». Kanskje burde han heller gå i seg selv – svaret har han allerede fått fra sine egne samarbeidspartnere-regjeringskamerater.

Det var et uttrykk for en grunnholdning: Staten først. De som skaper verdiene sist.