Herold

I et innlegg her i avisen retter Kjell Arild Ekeberg flere spørsmål til DNT om hytta Snøheim.

Vi jobber både for at mer av DNTs tilbudet skal finne sted utenfor villreinens leveområder, men også for et ansvarlig tilbud i villreinfjellet. I disse dager stenger vi for eksempel fem hytter og over 185 kilometer sti, legger om flere ruter og begrenser åpningstidene på flere hytter ytterligere. Dette kommer i tillegg til andre villreintiltak vi har gjennomført fra før.

DNT-utsagn i underlig lys

For det første er åpningstidene på Snøheim svært begrensede. Hytta holder kun åpent rundt femten uker hvert år.

For det andre: For å komme seg til Snøheim, må man ta Snøheimbussen. Bussløsningen ble etablert for å redusere ferdsel, fra mennesker og biler, langs snøheimveien. Forskernes konklusjon er klar: Bussløsningen fungerer etter hensikten. Den har bidratt til å bevare viktige villreintrekk, og å sikre reinen tilgang til beiteområder i gamle Hjerkinn skytefelt. Fremme på Snøheim vet vi at de fleste besøkende går videre til Snøhetta, en tur i et område som brukes mindre av villreinen.

For det tredje: DNT jobber løpende med å spre informasjon om hvordan besøkende kan ta hensyn på tur. Alle som bestiller opphold på Snøheim får tilsendt informasjon om villrein, og på turplanleggeren UT.no har vi egne varslinger i villreinens kalvingsperiode.

Nå er vi dessuten i ferd med å legge ned stier i Stroplsjødalen og å redusere åpningstidene ved Reinheim, slik at hytta vil være stengt mellom rundt 20. august og slutten av februar, og etter påske fram til slutten av juni. Tiltakene er utarbeidet som en del av Regjeringens tiltaksplaner for villrein, og viser hvordan det ved hjelp av kunnskap er mulig å sikre både villreinhensyn og friluftslivsinteresser.

Ekeberg spør hvorfor DNT valgte å gjenåpne Snøheim, når Reinheim ble etablert som en erstatningshytte på 1960-tallet.

Vurderingen vår er at det er mulig å holde begge disse tradisjonsrike hyttene åpne, samtidig som vi sikrer villreinhensyn. Det mener jeg tiltakene vi har og skal iverksette ved både Snøheim og Reinheim viser godt, og ingen av disse er foreslått stengt i regjeringens tiltaksplan.

Snøheim har en lang historie. Allerede på 20-tallet drev DNT hytte her. I 1952 ble hytta erstattet av det som da var DNTs mest moderne turisthytte, med totalt femti sengeplasser. I 1958 ble Snøheim overtatt av forsvaret, som hadde et større skytefelt på Hjerkinn.

Ideen om å gjenåpne Snøheim som DNT-hytte oppsto på åpningen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2002. Det var da klart at forsvaret skulle avvikle skytefeltet, og forberedelsene for norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt startet.

Etter at Miljøverndepartementet ga klarsignal, gikk DNT i gang med arbeidet. Riksantikvaren hadde i mellomtiden fredet hytta, men DNT fikk tillatelse til å bygge ny spisesal, kjøkken og ansattbolig.

Snøheim gjenåpnet i 2012, med tretti nye sengeplasser. Det stemmer at enkelte kritiserte gjenåpningen, men vi opplevde også at flere, som for eksempel Dovre kommune, støttet den.

Tilt tross for at Snøheim hadde noe bedre kapasitet, tyder tallene våre tyder likevel kun på en forsiktig besøksvekst: på femtitallet var det i snitt 3 320 overnattinger her hvert år. Tilsvarende tall etter gjenåpningen er i snitt 4 500, men trenden er at tallet er fallende. Antall overnattinger på Reinheim har vært på samme nivå etter åpningen av Snøheim.

Samtidig har ferdselen mellom Hjerkinn og Snøhetta trolig falt totalt etter at skytefeltet på Hjerkinn ble stengt. I en rapport ble det anslått at det var rundt 20 000 turister som tok turen innover skytefeltet, og de fleste kjørte bil. Forvarsvaret vurderte også at deres bruk tilsvarte over 20 000 personer.

Ekeberg mener at Snøheim viser at kommersielle hensyn veier tyngre enn villreinhensyn for DNT.

Det vil jeg avvise. I DNT er det frivilligheten som er ryggraden, og alt vi gjør, gjør vi med utgangspunkt i formålet vårt, som slår fast at vi skal jobbe for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv, og for sikring av allemannsretten og friluftslivets natur- og kulturgrunnlag.