Herold

SSB nekter å si at vi syter for mye, men påpeker kjempeeffekt på boliglånet som går under radaren.

(Nettavisen) Å klage på «dyrtid» har blitt den største selvfølgeligheten de siste årene.

Men skal vi tro SSB, er det ingen grunn til å kalle det vi har levd gjennom for noen dyrtid.

– Det er ikke noen dyrtid, unntatt for dem som har likviditetsproblemer, sier SSB-forsker Audun Langøren til Nettavisen.

Norges fremste tallknusere har nettopp laget en rapport som ønsker å «nyansere» påstanden om dyrtid.

– Begrepet «dyrtid» kan gi inntrykk av at mange, og spesielt utsatte husholdninger, har fått vesentlig redusert kjøpekraft. Kapittelet viser derimot at perioden er preget av en bred, men moderat, realinntektsvekst, skriver SSB.

Eller sagt på en annen måte: Du har fått mer å rutte med, selv om maten er dyrere.

Inntektene øker og lånet smuldrer bort

SSB er tydelige på at prisene harøkt mye de siste årene, men det er bare halve fortellingen.

For det første påpeker de at prisene ikke har økt så mye sammenlignet med andre perioder som man har kalt dyrtid, som 70- og 80-tallet. Går man enda lenger tilbake var det inflasjon på opp mot 40 prosent.

Viktigere er det at det ikke bare er prisene som har økt: Lønnsoppgjørene har vært veldig gode. I tillegg har det vært reelle priskutt på blant annet barnehage, SFO og transport.

Det som derimot virkelig har gjort vondt for mange, er høyere rente. Dette tar man ikke hensyn til når inflasjonen beregnes.

– Store inflasjonsgevinster

Men dette er utrolig nok en fordel for deg som lånekunde: Inflasjon betyr ikke bare at pengene dine mister verdi, det samme gjør gjelden du skal betale tilbake.

– Mange boligeiere har ikke tatt med i vurderingen at de har fått store inflasjonsgevinster på lånene. Det betyr at inflasjonen spiser opp verdien av gjeld, sier Langøren.

Det boligeiere har opplevd de siste årene er ikke egentlig høye utgifter, men «en form for høy sparing»,fastslår Langøren:

– De bruker mye av inntekten på å betale renter og avdrag, men verdien av selve lånet blir raskt mindre i forhold til priser og inntekter, forklarer SSB.

De viser til at den reelle renten har vært nede i minus 3,5 prosent. Og selv i 2025 var den bare rundt én prosent.

Det er først når du ikke klarer å håndtere gjelden - det man så fint kaller likviditetsproblem - at det går galt.

Leietakere har kommet bedre ut

Så hva med de som ikke har høy gjeld, eller som leier? Vel, de har ikke så mye grunn til å klage, de heller, synes SSB.

– Det er leietakere som i minst grad er påvirket av økte renteutgifter. Det skyldes jo at leietakerne i liten grad har boliglån, sier Langøren.

Samtidig har også disse fått mer lønn.

Faktisk viser tallene andelen som er definert som «lavinntekt» har gått ned siden før pandemien – både for boligeiere og leietakere.

SSB har laget beregninger som viser at leietakere reelt har hatt reellnedgang i prisveksten siden pandemien.

Paradokset: Opplever å få dårlig råd – har fått det bedre

SSB beskriver det som et paradoks at hvis man spør folk, så opplever de å ha fått dårligere råd.

Men ser man derimot på hva tallene viser, forteller de en helt annen historie. Langøren forsøker seg på en forklaring:

– Det er mange mulige grunner. Det kan være at man undervurderer inflasjonsgevinstene. Noen kan være i husholdninger som ikke kan ta opp mer lån, at de får en presset økonomi fordi de ikke har en buffer som de kan bruke av.

– En tredje grunn er at negative fortellinger gjerne forsterkes i media sånn at det kan forsterke oppfatningen av at vi lever i en dyrtid.

– Så vi sutrer litt for mye?

– Det skal jeg ikke svare på, men det kan være at man overdriver litt hvor mye prisene har steget i forhold til inntektene, og at man legger for mye vekt på enkelte basisvarer som har steget mye i pris, som matvarer og energi.

Så skal det påpekes at det kan være en fattig trøst når rentene faktisk skal betales her og nå, at lånet ditt i fremtiden vil bli lettere å håndtere.