Det er med en viss uro vi leser FB Livsstil-intervjuet med overlege, spesialist og leder for hjertemedisinsk forskningsgruppe, der det fremsettes flere påstander om kosthold og fysisk aktivitet som ikke er i tråd med etablert kunnskap.

Når en helseautoritet ansatt i offentlig helsevesen uttaler seg bør det skje med reflektert måtehold, spesielt når vedkommende beveger seg utenfor eget fagfelt.

Som autorisert helsepersonell er vårt ansvar i henhold til helsepersonelloven § 4 å utføre vårt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Dette innebærer blant annet å formidle kunnskapsbasert informasjon om kosthold og helse. Når dette ikke skjer, kan det bidra til økt forvirring om hva som faktisk er gode råd for helsen.

Som kliniske ernæringsfysiologer og helse-treningsfysiologer ønsker vi med dette å korrigere og nyansere noen av rådene overlegen gir i mediereportasjen.

Hjertelege Ole-Christian (45): – Du behøver ikke å løpe intervaller for å leve lenge

Fysisk aktivitet, helse & «treningsavhengighet»

I artikkelen uttaler overlegen at trening kan bli en avhengighet på lik linje med alt annet, og at høyintensitetstrening ikke gir mer helsegevinst men heller gjør oss mer avhengige av endorfiner.

Han advarer mot høyintensiv trening – ikke bare grunnet en påstått fare for treningsavhengighet, men også fordi det skal være fare for arrvevsdannelse på hjertet. Riktignok basert på funn i en studie med utøvere etter en lang karriere i ekstrem eliteidrett.

Dette er uttalelser som lett kan skape unødvendig frykt.

Vi trenger oppmuntring til mer aktivitet, også aktivitet med høyere intensitet, og ikke skremselspropaganda, eller gode unnskyldninger for å la være å trene.

Aktivitetsnivået i befolkningen er allerede bekymringsverdig lavt. Det er selvsagt viktig å understreke at selv rolig aktivitet gir helsegevinst for de minst aktive av oss, men det er også viktig å få frem at mange vil kunne ha en betydelig helsegevinst av å inkludere noe fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet ukentlig.

Treningsavhengighet er når trening går fra å være helsefremmende til å bli tvangspreget på en slik måte at det går utover jobb, relasjoner og helse.

Magnus (26) frykter å trene seg i hjel: – Jeg har innsett at dette ikke er noe liv

Dette kan redusere livskvaliteten betydelig, men dette er ikke en utfordring i et folkehelseperspektiv. Treningsavhengighet er sjeldent og forekommer hos rundt 3% i ordinær befolkning og 9% i idrettspopulasjoner.

Derimot er effekten av høyintensitet trening godt dokumentert, og dette er spesielt aktuelt for nettopp hjertehelse. En kontrollert norsk studie viste at nettopp høyintensiv trening gav betydelig større funksjonsgevinst hos pasienter med stabil hjertesvikt etter infarkt enn trening med moderat intensitet.

Hjertets funksjon bedres mer med trening med høy puls, altså når du blir andpusten. Det betyr ikke at alle bør løpe intervaller, en rask gåtur i motbakke kan være mer enn godt nok.

Kostholdsrådene er ikke vrøvl

Rutherford uttaler seg også om kosthold, og hevder at «nesten alt du leser om kosthold er litt vrøvl». Vi er enige i at det dessverre er mye feilinformasjon om mat og helse rundt oss. Nettopp derfor er det ekstra problematisk når en overlege og forsker uttaler seg skråsikkert, men misvisende, om de offentlige kostrådene og arbeidet som ligger bak dem.

Hjertespesialistens knallharde oppgjør: – Nesten alt du leser om kosthold er tull

Kostrådene fra Helsedirektoratet er kunnskapsbaserte og bygger på en omfattende gjennomgang av forskningen. Når det gjelder kjøtt, skiller Helsedirektoratet tydelig mellom rent og bearbeidet (prosessert) kjøtt i sine anbefalinger: Det anbefales å begrense inntaket av rødt kjøtt, mens det anbefales å spise minst mulig bearbeidet kjøtt.

Begrunnelsen for begge disse rådene er utelukkende effekt på helse, ikke klima og miljø, slik Rutherford hevder.

Det er god dokumentasjon for at et høyt inntak av rødt kjøtt (storfe, svin og lam) øker risikoen for blant annet tykktarmskreft og hjerte- og karsykdommer.

Vektøkning, giftstoffer og sykdom: Ny forskning på «butikkmat» skaper sjokkreaksjoner

Likevel anbefales det ikkeå kutte ut rødt kjøtt helt, fordi det anerkjennes at rødt kjøtt også bidrar til mange viktige næringsstoffer i det norske kostholdet. Bearbeidet kjøtt er på sin side klassifisert som kreftfremkallende av WHOs kreftforskningsunion.

Den fullstendige begrunnelsen ligger åpent tilgjengelig for alle på Helsedirektoratets nettsider.

Hva man erstatter rødt kjøtt med er også viktig, slik Rutherford helt riktig påpeker. Derfor lyder det offisielle rådet at vi oftere bør velge fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt.

Fra et ernæringsperspektiv kan vi imidlertid ikke se at avokado, som nevnes i intervjuet, er en god erstatning for kjøtt, selv om det også er en næringsrik matvare.

Mange ønsker å ha en sunn livsstil, men motstridende budskap om kosthold og fysisk aktivitet gjør at flere er usikre på hva de bør spise og hvordan de bør trene. Vår jobb som fagpersoner er å gjøre det enklere for alle å gjøre gode valg for helsen.

De viktigste rådene er fortsatt enkle og godt dokumenterte: Spis mer plantemat i form av grønnsaker, belgvekster, frukt, bær, fullkornsprodukter, nøtter og frø. Velg mer fisk, fremfor rødt og bearbeidet kjøtt. Og vær i bevegelse, gjerne med litt puls.

Dette er ikke vrøvl