Fakta, dialog og ansvar – om etableringen av asylmottak i Håkvik
Plus
Dette innlegget er skrevet av driftsoperatørene som har fått i oppdrag av UDI å etablere og drive to ordinære asylmottak i Håkvik, i tett dialog med Narvik kommune.
Det var et svært godt og konstruktivt møte i Narvik rådhus tirsdag denne uken, mellom kommunen, politisk ledelse, gruppeledere, UDI samt driftsoperatørene Hero Norge AS og Corvita Care AS. Vi er oppriktig takknemlige for det brede og solide oppmøtet, der både administrasjon, politisk ledelse og gruppeledere stilte, og for en åpen og ryddig dialog. Vi takker også styret i Håkvik IL for et godt og konstruktivt møte samme kveld.
Vår opplevelse er at møtet bidro til å avklare fakta og rydde opp i flere misforståelser. På bakgrunn av engasjementet – og debatten som pågår i Fremover – ønsker vi å gi leserne en samlet og faktabasert redegjørelse.
Hva er et asylmottak? Et asylmottak er et frivillig og midlertidig botilbud for personer som har søkt beskyttelse i Norge og venter på behandling av søknaden sin. Mottakene er ikke institusjoner eller lukkede anlegg. Beboerne lever selvstendige liv som øvrige innbyggere.
I Håkvik etableres det to ordinære mottak, hvert med en maksimal kapasitet på 150 plasser. Maksimal kapasitet betyr ikke at 300 personer flytter inn samtidig. Erfaring viser at innflytting skjer gradvis, og at mottak sjelden er fullbelagt over tid.
Hvem vil bo der? På ordinære mottak bor det barnefamilier, par og enslige – mennesker i ulike aldre og fra ulike deler av verden. Om lag 30 prosent av beboerne i norske mottak er barn under 18 år, og disse bor sammen med foreldrene sine. Enslige mindreårige plasseres på egne mottak andre steder i landet.
Barn, skole og aktiviteter: Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til skolegang. Dette etableres raskt i samarbeid med kommunen.
Begge mottak setter av betydelige ressurser til aktiviteter, med egne aktivitetsansvarlige. Midlene brukes blant annet til friluftsutstyr, fellesturer og samarbeid med lokale lag og foreninger.
Vi har lang erfaring med samarbeid med frivilligheten, og hadde et svært positivt første møte med Håkvik IL. Slike samarbeid er viktige for inkludering, trivsel og gode relasjoner lokalt.
Helse og kommunale tjenester: Beboere i asylmottak har samme rett til kommunale helsetjenester som andre innbyggere. Kommunen leverer tjenestene, mens driftsoperatørene har ansvar for selve mottaksdriften og daglig oppfølging.
Transport: Begge mottakene vil anskaffe minibuss til bruk for nødvendige ærender som handling, legebesøk og organiserte aktiviteter. Dette for å redusere belastning på både beboere og lokalsamfunn. I tillegg vil vi ha busskort for utlån til beboere.
Samarbeid mellom operatørene: Hero Norge og Corvita Care er normalt konkurrenter, men i Håkvik har vi valgt å samarbeide tett. Når vi omtaler «våre beboere», mener vi alle som bor på mottakene samlet. Samarbeidet gir bedre drift, tydeligere dialog og større forutsigbarhet for kommunen.
Vi har stor respekt for at etableringen vekker engasjement og spørsmål. Vår ambisjon som driftsoperatører er å bidra til åpenhet, samarbeidsvilje og ansvarlig gjennomføring – til beste for både beboerne og lokalsamfunnet i Håkvik og Narvik kommune.
Vi ser fram til møte lokalt i Håkvik, som kommunen tar initiativ til, og hvor lokalbefolkningen får anledning til å stille spørsmål til kommunen, UDI og oss som driftsoperatører.