Herold

Enebakk kommune er plukket ut som en aktuell lokasjon for lagring av radioaktivt avfall.

Staten, ved Norsk nukleær dekommisjonering (NND), rydder opp anleggene fra det historiske atomforskningsprogrammet i Norge. Forskningsreaktorene både på Kjeller i Lillestrøm og i Halden ble stengt i henholdsvis 2019 og 2018.

Sprenge seg ned i fjell

I forbindelse med dette er det behov for nye lagre, behandlingsanlegg og deponiløsninger for radioaktivt avfall og brukt brensel.

NND har henvendt seg til Enebakk kommune, og 21 andre kommuner, og ber om at kommunestyret vurderer å delta i videre prosess om lokalisering av et anlegg for norsk atomavfall.

I siste møte i kommunestyret fikk politikerne en orientering fra Martin Andreasson hos NND.

Han fortalte om forskjellen på lager og deponi.

– Lager bygger vi for å kunne stappe inn ting, overvåke de og en dag ta de ut igjen. Deponi, da sprenger vi oss ned 50, 100 eller 600 meter ned i stabilt fjell, og det er en permanent plassering.

Han forklarte hvorfor Enebakk er blitt plukket ut som en mulig lokasjon.

– Enebakk er aktuell fordi kommunen ligger mellom Lillestrøm og Halden, og det finnes geologi som ser egnet ut, sa Andreasson.

17 tonn høyradioaktivt avfall

Representanten fra NND fortalte at det anslås at dekommisjoneringen av de historiske anleggene vil skape om lag rundt 50.000 tonn avfall som må håndteres, lagres og deponeres på en trygg måte. Det meste er betong.

– Rundt 17 tonn er høyradioaktivt avfall fra reaktorene på Kjeller og i Halden, sa han.

Dette er avfall som må lagres over svært lang tid.

Det antas at 5.000 tonn er radioaktivt avfall og 45.000 tonn er helt vanlig byggavfall.

Andreasson opplyste at Norge var det sjette landet i verden til å få i gang en atomreaktor i 1951, da reaktoren på Kjeller ble satt i drift.

Reaktoren i Halden ble startet i 1958.

Siden den gang har det vært behov for løsninger for radioaktivt avfall i Norge.

Oppryddingsarbeidet er et nasjonalt ansvar som vil gå over flere tiår.

50-150 mål

Etter orienteringen fra Martin Andreasson fikk politikerne anledning til å stille spørsmål.

Fremskrittspartiets Geir Arvid Reien lurte på om de hadde sett seg ut spesielle områder i Enebakk som egnet til dette.

– Nei, det har vi ikke. Det er noe av det vi ønsker å samarbeide med kommunen om.

Reien spurte også om hvor store områder det er behov for, og hvordan transporten av radioaktivt avfall skal håndteres.

– Behovet vil være mellom 50 og 150 mål. Transport av radioaktivt avfall er forholdsvis uproblematisk. Det skjer i hele verden dag ut og dag inn på vei, jernbane eller båt, svarte Andreasson.

Over tusen personer

Vilde Eriksen Bjerknes (Ap) lurte blant annet på hva en slik etablering ville gi av arbeidsplasser.

– For deponiet regner vi med at opp mot tusen mennesker vil jobbe med det over ganske lang tid. Det bygges for at det ikke skal trenges driftspersonell. Lageret vil være ordinære lagerbygg. Mellom 5 og 50 mennesker vil ha sin arbeidsplass der.

Glenn Robert Skaug (Frp) fremmet følgende forslag til vedtak:

– Enebakk kommune deltar i den videre prosess om lokalisering av arealer for norsk atomavfall på de betingelser som fremkommer i notatet fra NND.

Forslaget ble vedtatt mot én stemme.

Sjekk disse videoene