Herold

I lys av skolestruktursaken i Sigdal kommune, undres jeg over om vi på et tidspunkt kommer til å bli en bygd uten tilflyttere.

Kommunen ser nå på skolestrukturen, og i denne prosessen frykter mange at den nederste barneskolen i bygda kan bli lagt ned. Det er en bekymring som ikke bare handler om én skole, men om hele bygdas framtid. En nedleggelse vil ha store ringvirkninger for både barnehage, idrett og samholdet som skapes gjennom de ulike aktivitetene i samfunnshuset.

Vi er en langstrakt bygd med tre barneskoler, og avstandene er allerede store for mange barn. En nedleggelse vil bety lengre skolevei, et fattigere nærmiljø og mindre trygghet i hverdagen for de yngste. Hva gjør dette med attraktiviteten til bygda vår?

Vi snakker stadig om behovet for innflytting, og om at flere familier må velge å bosette seg her for at bygda skal leve videre og elevplassene fylles opp. Da må vi også klare å se situasjonen fra innflytternes perspektiv. Hvor attraktivt er det å flytte til et sted der nærskolen legges ned? Og hvor attraktivt er det for en pendler å flytte langt forbi Modum-grensa?

I Nedre Sigdal er det behov for enda flere tomter. Vi trenger at folk faktisk kan flytte hit, og at det legges til rette for en enda større boligutvikling – og på sikt også en lokal matbutikk. For å få til dette må kommunen tørre å satse, ikke resignere.

Skolen er mye mer enn et undervisningssted. Den er et samlingspunkt, både på dagtid og kveldstid. Har vi ikke lyst til å ha barn som vil møte hverandre ute for å leke og være aktive? Da må vi sørge for at de har et trygt sted å møtes; et sted de med store avstander kan treffes også utenom den faste skoletiden. Når skolen forsvinner, forsvinner dessverre ofte også mye av det som gjør et lokalsamfunn levende.

Ja, vi har hatt lave elev- og barnehagetall over flere år. Dette er imidlertid en nedadgående trend i mange kommuner, så tendensen gjelder ikke kun Sigdal. Andre steder i kommunen har blitt satset på, mens Nedre Sigdal har opplevdes som litt glemt. Nå skjer det omsider noe med tanke på boligbygging. Burde man da ikke ha litt is i magen og se om den negative befolkningstrenden kan snus? Samtidig må vi huske på at det pågår et generasjonsskifte på Nerstad.

Det som oppleves som frustrerende i denne saken, er følelsen av at kommunen har resignert. At man i stedet for å tenke utvikling og framtid, velger den enkleste løsningen for her og nå.

Vi trenger ikke mindre satsing i bygda vår. Vi trenger mer. Hvis kommunen virkelig ønsker innflytting, må den også vise at det er verdt å bo her. Å beholde skolen, idretten og forsamlingslokalet i nærmiljøet er et absolutt minimum for å oppnå nettopp dette. Fakta er at vi er en pendlerkommune. Da må det også være mulig å bo i den nederste delen av bygda, samtidig som man pendler til jobb.