Kjempeklem til nissen - kommer garantert tilbake
Plus
Allerede etter kun to Ă„r har den Ă„rlige julegrantenningen pĂ„ SandneshalvĂžya sementert seg som en populĂŠr og kjĂŠr fĂžrjulstradisjon â erklĂŠrt av selveste julenissen
Nissen: â Tradisjon fra nĂ„ av!
MĂ„tte til Laget
I gÄr kveld, mandag, var hovedhuset pÄ Lindgrov igjen fylt til randen av store og smÄ som ville fÄ med seg arrangementet i regi av OSS Vel og Hope idrettslag.
Doris Anita Telhaug fra Hope IL, som kun var gjest for anledningen, kunne fornĂžyd konstatere at oppslutningen var overveldende.
â Hensikten med fĂžrjulsfesten er Ă„ samle store og smĂ„ pĂ„ SandneshalvĂžya til felles hygge i en koselig tid. NĂ„r huset pĂ„ Lindgrov er helt fullt, er det selvsagt givende for alle oss som jobber dugnad, sier Telhaug.
Kvelden startet offisielt da den utÄlmodig ventede julenissen ankom og tente julelysene pÄ julegrana utenfor hovedhuset. Festlighetene fortsatte deretter inne i de lune stuene, hvor det ventet grÞt, saft, kaffe og pepperkaker.
Barna fikk ogsÄ se film i andre etasje, og bryne seg pÄ en kunnskapskonkurranse med poster satt ut rundt omkring.
Kveldens soleklart mest populÊre gjest var julenissen. Til barnas store forundring fikk nissefar bÄde én, to og hele tre klemmer, noe han tydelig satte stor pris pÄ.
Som kjent sies det gjerne at et arrangement mĂ„ gĂ„ i minst tre Ă„r fĂžr det kan kalles en tradisjon, men pĂ„ SandneshalvĂžya har de Ă„penbart sine egne, hjertelige regler. Overveldet av klemmer og den varme velkomsten, erklĂŠrte en tydelig rĂžrt nissefar resolutt at julegrantenningen pĂ„ Sandnes fra nĂ„ av er en tradisjon â og det etter bare knappe to Ă„r!
Det var tydelig at en klem eller to var alt som skulle til for Ă„ sementere arrangementet i lokalhistorien. Nissen kunne til og med si at han allerede gleder seg til neste Ă„r.
Reporteren fra Aust-Agder Blad sikret seg kommentarer fra de fremmĂžtte. Leander Nupen bekreftet at julegrantenningen er "gĂžy" og at grĂžten var "kjempegod".
Sigrid Trollbergvik innrĂžmmet at rebusen var litt vanskelig, men gleden var stor da hun til slutt fant lĂžsningen â bokstavene hulter til bulter ble til ordet "Julergran". NĂ„ var det tid for belĂžnning, grĂžt og saft.
Etter Ă„ ha snakket med barna og utnevnt tradisjonen, sĂ„ nissefar plutselig pĂ„ klokken. Folk ventet pĂ„ ham i Laget, og der ventet det sikkert flere klemmer. Nissen takket for seg og forsvant ut i kveldsmĂžrket â og borte ble han.