Herold

Verdens eldste villhestrase lever nå i området som for 40 år siden ble ubeboelig for mennesker som følge av atomkatastrofen i Tsjernobyl.

Søndag er det nøyaktig 40 år siden en eksplosjon ved det ukrainske atomkraftverket spredte radioaktivitet over Europa og tvang folk til å forlate byer og landsbyer. Det var verdens verste atomulykke så langt, og det er den fortsatt.

40 år senere er Tsjernobyl – eller Tsjornobyl når navnet transkriberes fra ukrainsk – fortsatt for farlig til at mennesker kan bo der. Men naturen har flyttet tilbake.

Nå streifer ulver rundt i et vidstrakt ingenmannsland som strekker seg fra Ukraina til Belarus. Bjørner har vendt tilbake etter å ha vært borte i over 100 år. Og det finnes bestander av både gaupe, elg, hjort og til og med flokker med ville hunder.

Siden 1998 har også mongolske villhester – eller przewalskihester – funnet seg til rette i området. Det hele startet som et eksperiment, der man ville teste om det var mulig å få hesterasen til å formere seg i det avsperrede området.

– Et lite mirakel

– Det at Ukraina nå har en frittlevende bestand, er et slags lite mirakel, sier Denys Vysjnevskyj, som forsker på hvordan naturen utvikler seg i den avstengte sonen.

Ettersom mennesket ikke lenger er med på å prege området, begynner det å ligne på hvordan Europa så ut for flere hundre år siden, ifølge Vysjnevskyj, som fastslår at naturen gjenetablerer seg relativt raskt og effektivt.

Forvandlingen er synlig overalt. Trær har begynt å vokse tvers igjennom forlatte hus, veier løser seg opp i skog og værbitte skilt fra Sovjet-tiden står side om side med skjeve trekors på overgrodde kirkegårder.

Skjulte kameraer viser også at de ville hestene tilpasser seg på uventede måter. De søker ly i forfalne låver og forlatte hjem for å komme seg unna uvær og insekter.

Hestene lever i små sosiale grupper – vanligvis én hingst med flere hopper og deres avkom – sammen med separate flokker av yngre hanner. Mange døde etter at de ble introdusert, men andre tilpasset seg.

– Bemerkelsesverdig

Przewalski-hestene ble erklært utdødd i det fri i 1969 og overlevde kun gjennom avl i fangenskap. Men så startet arbeidet med å reintrodusere den i naturen, og det ble bygd opp en bestand på totalt 3000 på verdensbasis, ifølge Florian Drouard, som leder et hesteprosjekt i Cevennes nasjonalpark i Sør-Frankrike.

– Denne arten er et bemerkelsesverdig eksempel på en vellykket reintroduksjon, sier han til nyhetsbyrået AP.

– Selv om det er lenge til den er helt sikret, har det vist seg at med riktige forberedelser så kan en art som holdes i fangenskap, gjenvinne den sosiale og økologiske atferden som trengs for å leve fritt, føyer han til.

Przewalski-hesten er kjent som «takhi» (ånd) på mongolsk. Den skiller seg fra en husdyrvariant av hesten ved at den har 33 par kromosomer, ikke 32.

Navnet Przewalski har den fått fra den russiske oppdageren som var først ute med å kategorisere hesten som en egen rase. Utseendemessig kan den minne om fjording.

Flere fugler med grå stær

Å spore dyrene ved Tsjernobyl tar tid. Den lokale forskningslederen Vysjnevskyj kjører ofte alene i timevis og setter opp bevegelsessensitive kameraer i kamuflerte beholdere festet til trær.

Til tross for vedvarende stråling har forskerne ikke registrert et stort antall dødsfall. Men mer subtile effekter er tydelige. Noen frosker har utviklet mørkere hud, og i områder med høy stråling har fugler større sannsynlighet for å utvikle grå stær.

Samtidig har det dukket opp nye trusler. Den russiske invasjonen i 2022 førte til kamper i den avstengte sonen idet russiske soldater rykket fram mot Kyiv. De gravde skyttergraver i forurenset jord, og det brøt ut flere skogbranner knyttet til militær aktivitet.

De barske krigsvintrene har også krevd sitt. Skader på kraftnettet har ført til ressursmangel i nærliggende områder, og forskere har observert en økning i falne trær og døde dyr – noe som skyldtes både de ekstreme forholdene og hastverksarbeid med å bygge forsvarsverk.

Nedskutte droner

– De fleste skogbrannene skyldes nedskutte droner, sier Oleksandr Polistsjuk, som leder et brannkorps i sonen. – Noen ganger må vi reise flere titall kilometer for å nå fram til dem.

Branner kan føre til at radioaktive partikler blir virvlet opp i luften igjen.

I dag er ikke sonen bare et tilfeldig fristed for ville dyr. Det har blitt en tungt overvåket militær korridor, markert med betongsperringer, piggtråd og minefelt.

Militært personell sendes ut og inn av sonen. Slik begrenses strålingen som den enkelte blir utsatt for. Det er ventet at Tsjernobyl-sonen kommer til å være avstengt i generasjoner framover – den er for farlig for mennesker, men likevel full av liv.

– For de av oss som jobber med naturvern og økologi, så er det på en måte et under. Disse landområdene ble en gang kraftig utnyttet – jordbruk, byer, infrastruktur. Men naturen har i praksis utført en fullstendig nullstilling, sier Vysjnevskyj.