Herold

Arbeiderpartiet regner med at den nye aldersgrensen på sosiale medier blir norsk lov fra 2027. - Tusen takk, sier småbarnsmor Kristin Gjelsvik (39).

STORTINGET (Dagbladet): - På vegne av alle foreldre, altså: fy søren, tusen takk, sier en rørt Kristin Gjelsvik (39) til en nesten like rørt Ap- nestleder Tonje Brenna.

- Men altså, det er virkelig helt ... Nei, jeg var helt på gråten i går da du ringte. For det var sånn: Å, yes! Nå kan vi liksom ta tilbake barndommen og la de få lov til å leve det livet de er ment for å leve, sier Gjelsvik, som selv har en sønn.

Arbeiderpartiet har besluttet en modell for aldersgrense på sosiale medier for barn og unge, som vil gjøre det forbudt for alle fram til året de begynner på videregående skole.

De regner med flertall for forslaget i Stortinget i løpet av året, og at loven kan fungere fra 2027.

Norge vil da få en av de strengeste lovene i Europa når det gjelder ungdommers tilgang til sosiale medier.

- Nå skal regjeringen legge dette fram så raskt som mulig. Og så er det opp til Stortinget å behandle det og få det vedtatt, sier Brenna.

Hva innebærer den nye aldersgrensen for sosiale medier?

• YouTube, Snapchat, TikTok, Instagram, Facebook, Reddit, X og Threads er på lista over sosiale medier som etter planen får aldersgrense.
• Lista er ikke uttømmende, og det er fremdeles vurderinger som må tas før lovforslaget er klart.
• Barn og unge skal fortsatt kunne spille dataspill, ytre og organisere seg og finne informasjon på nett.
• Regjeringen definerer sosiale medier som «tjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, og som lagrer og formidler brukerskapt innhold til allmennheten».
• Det blir opp til medieplattformene å finne metoder for å overholde aldersgrensen.
• Dersom de ikke overholder loven, risikerer teknologiselskapene milliardbøter - inntil seks prosent av årsomsetningen på verdensbasis.

- Har mangler grenser

Brenna forklarer at dette gjøres for å beskytte barna.

- Jeg tror at mye av det ungene våre utsettes for og opplever på nett, ville vi aldri akseptert i det vanlige, fysiske livet. Enten det er salg av narkotika eller porno eller lettkledde bilder eller hva det måtte være.

- Så for å beskytte barn og unges oppvekst mener vi dette er helt riktig. Teknologi trenger også politikk. Det kan ikke være et uregulert område.

På veldig mange andre områder har vi vært opptatt av å beskytte ungene våre, påpeker hun:

- Enten det handler om bruk av alkohol eller andre ting, så har vi jo aldersgrenser. Grenser som gir foreldre autoritet til å stå imot når ungene vil ha lov til å gjøre mer. Det har vi ikke hatt på sosiale medier, på skjermbruk, på hele den digitale verden.

- Ganske sørgelig

39 år gamle Kristin Gjelsvik lever selv av følgere i sosiale medier; hun er TV-personlighet og influenser - men har lenge vært en forkjemper for aldersgrenser i sosiale medier.

- Hvorfor er dette bra?

- Fordi barna får tilbake barndommen, rett og slett. Dette er jo en verden de ikke er klare for, mener hun.

- Å se på en app at alle jentene i klassen er på en adresse mens du selv ikke er invitert ... Det er ganske forferdelig å følge i real-time. Det at du hele tida skal være tilgjengelig, at det er varslinger og streaks - det er et utrolig usunt fokus, sier hun.

Gjelsvik i tillegg tre bonusbarn, og kjenner til kampen mot skjermtida.

- Jeg prøver å begrense skjermtida til et minimum. Men selv om vi er ganske flinke, så ser man at det er vanskelig å befri dem fra dette digitale fengselet. Barna er ikke i stand til å regulere, og vi kan ikke legge ansvaret over på dem heller, sier hun.

- Barna som vokser opp i dag med sosiale medier så lett tilgjengelig, de vil ha flere minner fra alle andres liv enn sitt eget. Og det er ganske sørgelig å vite, sier Gjelsvik.

Samle korker og klatre i trær

Brenna tror at det er to ting hun og Gjelsvik slapp da de var barn, som deres egne barn er mer utsatt for.

- Det ene er at vi kunne dumme oss ut, og alle som ikke var i rommet, de bare hørte om det. Men når episoden var over, så var den over. I dag blir alt filmet og dokumentert, og i tillegg delt på nettet, sier Brenna.

- Det andre er at jeg tror jo noe av måten vi både vokser opp og lærer oss å være sammen med hverandre på, er å faktisk være til stede der vi er. Og jeg er litt urolig for at ungene våre er dårligere rusta til å klare seg i livet fordi de går glipp av så mye av det som skjer i et rom med mennesker som faktisk følger med på hverandre.

- Hva skal ungdommen drive med nå?

- Å spille kort, eller sitte, rett og slett, og kjede deg. Som var veldig vanlig på 90-tallet. Plutselig kunne du få den fikse ideen om at du skulle samle korker eller klatre et tre.

- Det er ikke bare barndomsnostalgi, men jeg tenker bare på alt det du går glipp av ved at fokuset ditt er på noe utrolig lite i stedet for ute i den verden du egentlig er del av, sier Brenna.

- For mange helt vanlige 14-15 åringer er sosiale medier en helt naturlig del av deres hverdag. Hva tror du de tenker i dag?

- Vi som jobber med politikk og lovverk må tenke på dette på samme måte som vi resonnerer rundt alkohol. Det handler om å utsette debuten på ting som ikke er bra for oss, sier Brenna.

To ting som ikke var lov

Hun tror mange unge synes det er vanskelig å se for seg en hverdag uten sosiale medier.

- Men så mistenker jeg at en del har det litt som min eldste sønn som dro på leirskole. Der var det en lang pakkeliste over alt du skulle ha med, men det var to ting som ikke var lov: Det var godteri og mobiltelefon.

- Og han kom hjem, og det var den beste uka i hans liv. Fordi alle andre ikke var på mobilen hele tida.

- Dette griper rett inn i hverdagen til mange hundre tusen barn og unge. Har du lagt fram noe som er så inngripende før?

- Dette vil endre hverdagen ganske radikalt for mange barn. Og for mange familier også. Veldig mange av konflikene vi står i som foreldre handler om skjermbruk og tilgang på ulike apper, sier Brenna.