Herold

Ingen norske barn får tilgang på sosiale medier før det året de fyller 16, hvis regjeringen får støtte i Stortinget.

– Barnehjerner mot verdens mest avanserte tech-selskaper, det er urettferdig parti, fastslår statsminister Jonas Gahr Støre.

Derfor tar regjeringen grep. I løpet av året legger den frem et lovforslag om ny aldersgrense for sosiale medier. I dag er aldersgrensen 13 år. Hvis regjeringen får støtte i Stortinget, vil norske barn først få tilgang til sosiale medier det året de fyller 16 år.

Regjeringen håper at loven kan bli vedtatt neste år.

Eiril (12) og Birk (7) var to av de første i landet som fikk høre om regjeringens nye lovforslag. Statsministeren og to statsråder kom like godt hjem til familien Faanes Persson på Adamstuen i Oslo da nyvinningen skulle presenteres for media.

– Det er et faktum at algoritmer styrer oppveksten til unger i dag. Vi vet at det har mange negative konsekvenser. Derfor ønsker vi en aldersgrense, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

– Aldri laget for barn

– Sosiale medier ble aldri laget for dere som er barn, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, og ser på Eiril og Birk.

– De ble laget for at voksne folk skal kunne knytte nettverk og snakke sammen. Så ser vi at bruken av sosiale medier blant barn har skutt i været. Barn ser ting på sosiale medier som de aldri skal se. Man blir avhengig av noe som gjør at man sover dårlig, eller får press på seg til å gjøre ting som man kanskje ikke har lyst til å gjøre.

Digitaliseringsministeren fastslår at tech-selskapene ikke har gjort jobben sin, og oppsummerer på trøndersk:

– Dæm må skjærp sæ!

Det vekker spontan jubel hos husets fire eksil-trøndere.

Den noenlunde tilfeldig utvalgte familien (i Arbeiderpartiet er det alltid noen som kjenner noen og så videre) flyttet fra Trondheim til Oslo for tre år siden. Alle fire har beholdt dialekten sin.

Hele årskull behandles likt

Regjeringens ambisiøse plan er at Norge skal bli et av de første landene i verden som setter aldersgrense for sosiale medier.

Australia var først ute med et lovforslag. Siden har flere europeiske land fulgt opp, med Frankrike og Hellas fremst i løypa. Stadig flere land vurderer det samme: Storbritannia, Spania, Østerrike, Danmark, Sverige, Portugal.

Regjeringen fikk 8000 svar da de sendte forslaget på høring. Barne- og ungdomsorganisasjonene var opptatt av at det måtte bli en rettferdig løsning – en modell som unngikk å skape nye utenforskap ved at noen barn får tilgang, og andre ikke.

Det er løst ved forslaget om at aldersgrensen settes til 1. januar det året man fyller 16, forklarer barneminister Lene Vågslid. På den måten vil alle i en skoleklasse få tilgang samtidig. I praksis betyr det at nesten alle unge vil være 15 når de får tilgang.

– Det betyr ikke at det blir aldersgrense for å være på telefon, sier statsministeren.

– Puh!

Eiril på 12 slipper spontant et lettelsens sukk.

– Upløyd mark

– Å sende meldinger til foreldre og venner, drive med noen dataspill og lignende, det er innenfor. Men for blant annet Snapchat, Facebook, TikTok og Instagram, det er dette universet vi skal ha aldersgrense for, fortsetter statsministeren, og legger til at det slett ikke har vært rett frem å ta opp kampen mot tech-gigantene.

– Dette er upløyd mark.

Statsministeren snakker om hvordan resultatene fra den norske skolen begynte å gå nedover fra 2015, og spør om hva som skjedde da.

Han svarer seg selv:

– Jo, da kom de sosiale mediene og algoritmene for fullt. De gjør det så attraktivt og så spennende å være der, og tar så mye tid og konsentrasjon fra lesingen. Jeg tror det er veldig lite leseferdigheter som utvikler seg når du er på sosiale medier.

Tech-selskapene får ansvaret

Digitaliseringsminister Tung minner om at algoritmene i sosiale medier er utviklet av noen av de kraftigste datahjernene i verden.

– Tenk deg hvis de heller hadde brukt den kraften til å utvikle algoritmer som hadde hjulpet barn med å lese og fremme læring, sier Tung.

Men hvordan skal aldersgrensen håndheves i praksis?

Det har statsråden tenkt å overlate til tech-selskapene.

– Ansvaret ligger hos selskapene som tilbyr de sosiale mediene. De må etterleve loven, og sørge for aldersverifisering, sier Karianne Tung.

Statsråden tror det gryende europeiske engasjementet for aldersgrenser vil tvinge gigantene til å måtte ta det alvorlig.

– Litt sjokk

Statsminister Støre vil gjerne vite hva 12-åringen Eiril ser på.

Eiril er mye på YouTube, forklarer hun. Der er det allerede en aldersgrense hvis man logger inn. Man kan også se uten innlogging, men da har man ikke tilgang til alt.

– Jeg ser mest humor. Og så favorittbandet mitt, da, Katseye.

– Tror du klassekameratene dine vil skjønne hvorfor det blir aldersgrense, spør statsministeren.

– Jeg tror kanskje det blir litt sjokk. Jeg skjønner hvorfor dere vil ha så høy grense. Men jeg har jo lyst til å ha sosiale medier, også, forklarer Eiril.

Tidsskille

Pappa Aksel Faanes Persson som jobber i Sintefs digitalavdeling, liker det han hører.

– Dette er utrolig motiverende. For oss som foreldre blir det veldig fint å få et verktøy. Da blir det lettere å stå imot barnas ønsker om å være til stede på sosiale medier.

Mamma Marianne, som er lærer, peker på hvordan loven vil oppfattes forskjellig for de to barna som henholdsvis går i syvende og andre klasse.

– Du, Eiril, havner midt oppi det, og kommer til å være den første generasjonen som omfattes av loven. Men du, Birk, kommer aldri til å tenke noe annet enn at det er helt normalt med en aldersgrense.

Barne- og familieminister Lene Vågslid tror loven kan bli et tidsskille.

Hun minner om en annen skjellsettende lov. En gang møtt med sterk motvilje, i dag så selvsagt at det er vanskelig å forestille seg en tid uten.

– Jeg tror den kan bli som røykeloven, hvis vi ser frem i tid.