Herold

– Færders største utfordring er boligprisene. Mange er ikke klar over at kommunen har et stort handlingsrom på dette området.

Den siste tiden har debatten rundt oppvekststrukturen i Færder kommune satt sine sjokkbølger. Forslag om nedleggelser og sammenslåinger av barnehager og skoler truer selve livsgrunnlaget til nærmiljøene våre, og utløser legitim frykt blant familiene i disse tettstedene.

Skal barna våre få muligheten til å stifte familie i oppvekstkommunen sin, nært egne foreldre og besteforeldre? Dommen fra Føynland, Torød, Lindhøy, Tjøme og Brattås er entydig; å legge ned skoler utløser mer fraflytting og mindre arbeidskraft. Det må vårt kommunestyre og administrasjon ta på alvor.

Færder kommune begrunner forslagene med at det fødes færre barn, er flere eldre, lite tilflytting av unge, høye boligpriser, lite skatteinntekter og rekrutteringsproblemer. Dette er sammensatte problemer. Paradokset er at når inntektsgrunnlaget skorter, så foreslår administrasjonen å kutte i gode oppvekstvilkår for den fremtidige generasjonen. Det vil ikke løse det grunnleggende fraflyttings- og inntektsproblemet.

Tvert imot, vil problemene vokse seg større.

En del av løsningen

Færders største utfordring er boligprisene. Mange er ikke klar over at kommunen har et stort handlingsrom på dette området.

Et helt konkret verktøy kommunen råder over, er startlån. Det er et boliglånsprodukt som alle kommuner kan tilby sine innbyggere, i samarbeid med Husbanken. Lånet gis med markedets beste rente, opptil 50 års nedbetalingstid og kan kombineres med kommunale boligtilskudd.

Produktet er ment å bistå «vanskeligstilte» på boligmarkedet, og kan gis til alt fra kjøp av bolig, refinansiering, utbedring og tilpasning. Målgruppen spenner fra unge til eldre, både førstegangskjøpere og de som allerede har eid bolig. Rommet for skjønnsutøvelse er stort i startlånsordningen. Hvem som anses vanskeligstilt, er det kommunen selv som bestemmer ut ifra lokalt boligmarked og demografi. Føringene for administrasjonen fastsettes av kommunestyret, og definerer hvem man ønsker å prioritere, og hvorfor.

Flere kommuner bruker startlånsordningen aktivt, i alt fra å redusere barnefattigdom, rekruttere helsepersonell og lærere, hjelpe unge inn på boligmarkedet, til å bedre helsetilbudet og redusere utgifter innen rusbehandling og for psykisk utviklingshemmede.

Mulighetene er nær endeløse for hvordan kommunene kan velge å anvende startlånsordningen, men det krever handling.

Færder kommunes bruk av startlån i dag

Færder kommune har tatt i bruk startlånsordningen i dag, men den forvaltes svært beskjedent.

Antall utbetalinger i 2025 endte på 8 stykk, mens det i Vestfold-kommunene endte på følgende vis;

● Tønsberg: 51 utbetalinger

● Sandefjord: 60 utbetalinger

● Horten: 39 utbetalinger

● Larvik: 70 utbetalinger

● Holmestrand: 24 utbetalinger

Enkelte vil nok hevde at disse kommunene har det enklere for å finansiere startlån, eller at de i nasjonal sammenheng satser veldig hardt. Begge deler er feil, da ingen av Vestfold-kommunene ligger noe særlig høyt i forhold til gjennomsnittet. Ei heller kan Færder forklares som noe unikum i boligpris-forstand. De klassiske tilflytterkommunene i fylket vårt, som Sandefjord eller Tønsberg, har også ganske høye boligpriser.

Skulle man fortsatt tvile, kan man se til kommuner som Asker, Bærum eller bydeler som Frogner, Nordstrand eller Aker, som helt fint klarer å finansiere langt flere startlån enn Færder får til.

Forklaringen på hvorfor Færder kommune har relativt få utbetalinger, ligger i at de har lite utfyllende kommunale retningslinjer og politisk styring på ordningen. Dette er det kommunestyret som må bestemme prioriteringene for.

En satsing på framtida

Skal vi snu den negative trenden med fraflytting, forelding og ostehøvelkutt, må vi tørre å satse.

Å satse på startlån, betyr at vi kan bosette flere barnefamilier for å redde skolene og lokalsamfunnene våre. Det betyr at vi kan rekruttere arbeidskraft til kommunen for å sikre næringene våre, og etablere nye. Det betyr at vi kan bosette eldre i tilrettelagte og egnede boliger, som reduserer belastningen på hjelpetjenestene. Det betyr at vi kan frigjøre kommunale boliger, og avlaste trykket på ventelister og utgifter til vedlikehold. Å satse på startlån, er å satse på framtida for å skape et levende Færder.

Satsinger kommer ikke uten risiko.

For å virkelig utnytte startlånet til sitt fulleste, må administrasjonen godta mer risiko, og stille færre krav. Med det sagt, er startlånsordningen utsatt for svært lite mislighold. I 2024 var det utbetalt 8016 startlån nasjonalt, der det ble registrert 87 tapssaker. I alle disse var kommunene dekket av Husbankens tapsdekning. Det er med andre ord svimlende lav risiko for tap ved å satse på startlån.

Nye kommunale retningslinjer må forankre startlånet i kommunens overordnede bosettingsstrategi, og komme med konkrete oppfordringer til satsingsområder. Det vil forplikte kommunen å gjennomføre tiltak på tvers av avdelingene.

Eksempler på slike tiltak, kan være å tilby samarbeidsavtaler med tilflyttende virksomheter for å sikre de ansatte rask boligfinansiering. Andre tiltak kan være å sette deler av et større nybyggprosjekt til aktivitetssenter for eldre, og finansiere boligene gjennom startlån. Et annet kan være å gi startlån til kjøp og ombygging av fritidsboliger til helårsboliger. Tiltak som dette, vil øke inntjeningen, avlaste utgiftene og gjøre kommunen vår mer levende.

Det er verdt å kommentere at de mest kritiske blant oss nok vil påpeke at ordningen ikke løser det grunnleggende problemet med høye boligpriser. Selvfølgelig må vi også bygge flere boliger. Forhåpentligvis er det tydelig at startlånet kan stimulere til dette, og brukes best i kombinasjon med andre boligsosiale tiltak.

I Færder Senterparti er dette en kjernesak, og et område vi ønsker å få til dyp satsing.

Vi vil jobbe for å:

● Øke prioritering for startlån til barnefamilier som ønsker å flytte til, eller bor, i Færder.

○ Spesielt i perifere kretser som for eksempel Torød, Tenvik, Brattås, Årøysund, Veierland, Føynland eller Tjøme, skal kommunen gi romslige vilkår og prioritere startlånet bredt og aktivt til barnefamilier.

● Prioritere startlån til både kjøp, prosjektering og utbedring av fritidsbolig som omgjøres til helårsbolig.

● Tilby samarbeidsavtaler til tilflyttende virksomheter, der startlån prioriteres for å sikre boliglånsfinansiering for de ansatte.

● Prioritere startlån i kombinasjon med etablering av boligsosiale byggeprosjekt for eldre, som aktivitetssenter, omsorgsboliger og andre egnede boformer.

● Tilby startlån til kommunale leietakere som ønsker å kjøpe egen bolig.

● Tilby startlån til yrkesgrupper kommunen har behov for, som enten har Færder kommune som arbeidsgiver eller jobber i andre sektorer.

● Tilby startlån til førstegangsetablering for unge voksne uten barn.

● Bruke startlånsordningen for å frigjøre strandsoneareal til allmenn bruk.

● Forplikte administrasjonen å bruke startlånet bredt og aktivt i sin bosettingsstrategi, og på tvers av virksomhetsområder for å øke andelen utbetalinger.

Jeg råder lokalpartiene og kommunestyret til å sette seg godt inn i ordningen, og gå sammen for å utforme mer målrettede kommunale retningslinjer.

Dette er én av løsningene som ligger rett foran oss.

La oss bruke den før vi kutter i framtida vår.